Å begynne på Den store Sertão er som å møte en fremmed, gammel mann på en stasjonskro. Førsteinntrykket er at  du har truffet på en gal mann som forteller små historier, filosoferer og lirer av seg anekdoter om allverdens snodige figurer. Hva er det han vil? Hvorfor renner det historier ut av ham uten stans? Du blir utålmodig, og tenker at nå kaster du bort tiden din. Hvor blir det av poenget? Men noe ved denne mannen, som du forstår er en gammel røver, gjør at du holder ut litt til. For midt oppi all galskapen virker han merkelig klok, og han er svært opptatt av de store ting. Gud og Djevelen. Mot og feighet. Kjærlighet og hat. Så du blir sittende og lytte. Og etter hvert utfolder historien seg, den får hode og hale, og plutselig er du midt oppi en besettende og underlig kjærlighetshistorie blant banditter i det brasilianske slettelandet, kalt sertãoen.

Mia Couto har skrevet det innledende essayet til Den store Sertão av João Guimarães Rosa.

Mia Coutos fulle navn er António Emílio Leite Couto, og han er født i 1955 i Beira i Mosambik. Han jobber som journalist og er blant annet kjent for sine litterært pregete spalter (crônicas) i avisen Noticias. Couto anses som Mosambiks største romanforfatter, men skriver også lyrikk, noveller, barnebøker og novelletter. Han har utgitt 7 novellesamlinger, den første i 1986. Coutos første roman, Terra Sonâmbula, (1992, norsk utgave: Søvngjengerlandet, 1994) ble utnevnt til en av de 12 beste afrikanske bøkene i det 20. århundre av en internasjonal jury i Zimbabwes internasjonale bokmesse. Coutos verk er inspirert av magisk realisme, og språket hans er nyskapende, i tradisjonen til Guimarães Rosa.

• Les intervju med Mia Couto