– Paasilinna like strålende som alltid.

– jeg var litt skeptisk til denne boken, ettersom jeg synes temaet selvmord er for alvorlig til å tøyse med i fantasirike historier. Men her ble jeg overbevist om at boken har noe for seg. Samtidig som det er mye morsomt og underfundig i historien, skildres menneskers smerte med respekt. Du får også en varme for hovedpersonene. Det er ikke ofte jeg leser finsk litteratur, men denne frister til å prøve flere fra Finland. Oppleseren leser på en nøytral og rolig måte uten mye drama, så kan du selv tolke fortellingen. Lytter du til denne forstår du at selvmord er fortiet i vår tid, og som direktøren sier, ingen skal være helt alene med fortvilelsen.

– Finnene er kjent for å være et taust og alvorlig folkeslag, og ifølge denne romanen er Finlands selvmordsstatistikker rimelig deprimerende de også. Fortellingen begynner med at to selvmordskandidater tilfeldigvis har sett seg ut samme tid og sted for å gjøre ende på seg selv, og i stedet for å ta livet av seg finner de sammen i felles håpløshet. De bestemmer seg for å ta kontakt med andre i samme situasjon, og resultatet blir en sammenslutning av selvmordsklare mennesker som har gitt slipp på alle hemninger, og sammen legger de ut på en ellevill ferd mot et kollektivt selvmord. Historien er absolutt fornøyelig, og det er passasjer der jeg med letthet ler høyt blant fremmede på bussen. Romanen har selvsagt også en alvorlig undertone - det er kanskje ikke spesielt overraskjende, temaet tatt i betraktning. Det hele er likevel ikke mer alvorlig enn at denne boka absolutt kan leses som ren underholdningslitteratur som faktisk får deg i godt humør!

– Bare tittelen gjør at man blir fenget. Man har kanskje hørt det: hva er det med finnene? ut fra det litt mystiske Finland kommer en bok som er både besrkrivende og absurd om den finske depresjonen. Dette er en tragikomisk bok skrevet på underfundig vis. Det er vanskelig å forestille seg noen som kan skrive så morsomt om selvmordskandidater som skal holde møter og dra på reise. Hele fortellingen vokser fram litt saktmodig og iakttakende og fortelles på en måte som er veldig forskjellig fra skrivestilen i Norge og resten av Norden. Paasilinna har dessverre alt for sent blitt oversatt, denne perlen her burde man for lengst ha visst om. Denne boken fortjener å bli kjent.

– Den deprimerte direktøren Rellonen bestemmer seg etter sin fjerde firmakonkurs, for å begå selvmord i en forlatt låve. På låven treffer han på offiseren Kemppainen som er ute i samme ærend og som har vansker med å knyte løkken i repet stramt nok. Sammen blir de enige om å utsette det de hadde kommet for og heller leve litt til. De lager et kontaktnettverk for finner i samme situasjon og samler dem til et seminar hvor ferden går videre i en vanvittig bussreise rundt i Finland og nedover på kontinentet. "Kollektivt selvmord" er morsom og satirisk på et tabubelagt temas vegne. Boka ble utgitt i 1990 og som tema er den fortsatt høyaktuell, selv om samfunnet er noe mer godtaende for dette som diskusjonstema. Paasilinna skriver medrivende og bruker et enkelt, men godt språk. Rett og slett en perle av en fortelling. Soleklar anbefaling!

– Onni Rellonon føler at hans liv ikke er verdt å leve, da han har blitt slått konkurs for fjerde gang og en kone som ikke er stort å skryte av, bestemmer han seg for å gjøre slutt på hele håpløsheten, rett etter en tragisk-munter sommerfest i feriehuset sitt. Når det viser seg at det å finne et passende sted for selvmordet, blir det hele noe mer håpølst. Han ønsker å skåne sine nærmeste, men stedet skal også tifredsstille ham selv. Han bestemmer seg for å legge selvmordet til en uteløe, men der finner han en mann som allerede strever med å få en løkke rundt sin egen hals. Onni redder denne mannen, og de bestemmer seg for å samle alle landets selvmordkandidater til et stort seminar. Dette er en stor, fanastisk velskrevet samfunnssatire, det er absurd, vittig og mørkt humoristisk. Men ikke minst tar forfatteren opp viktige spørsmål og problemstillinger, skrevet på en måte som gjør dette til en bok man ikke burde lese, men må lese!

– To menn treffer uventet på hverandre i en låve, hvor de begge har tenkt å ta sitt eget liv. Det hele ender med at den ene redder livet på den andre, og bestemmer seg for å hjelpe andre mennesker som befinner seg på selvmordets rand. Deretter utvikler historien seg i en uventet retning, mens de kjører gjennom Finmark, nedover Europa og til slutt havner i Portugal - på leting etter det perfekte stedet å gjøre selvmord på. Underveis blir vi kjent med menneskene ombord i bussen, mennesker med den ene mer tragiske livshistorien enn den andre. Samtidig sitter latteren og humoren løst, og jeg ble mange ganger sittende og humre og le over ting som egentlig var til å grine av.

– Denne historien, opprinnelig utgitt i 1990, er blant de beste titlene fra skandinaviske forfattere, som jeg har lest den senere tid. Det er i utgangspunktet en beksvart historie; to mennesker møtes tilfeldigvis da de er i ferd med å ende sine liv, og klekker sammen ut en fantastisk ide. De samler sammen andre mennesker i samme situasjon som dem selv, og planlegger et stort, kollektivt selvmord. Til tross for dette relativt depressive utgangspunktet, er dette en skikkelig humoristisk bok. Den er veldig godt skrevet, språket (oversettelsen medregnet) er veldig godt, og man rives med i historien fra side 1. Dette er en bok man ikke vil skal ende. Jeg likte denne veldig bra, og deler ut årets første 6'er.