– Grydeland og Zahl fortel historia frå kvar sitt synspunkt. Zahl er Frank og Grydeland Erle, på henholdsvis nynorsk og bokmål. Dei får godt fram kor ulikt kvinner og menn kan sjå på dei samme tinga, og kor mykje folk kan tenkje utan å våge å innrømme ting for seg sjøv. Det einaste negative er at det kanskje blir litt for mykje klaging frå Frank si side, forfattaren kunne kanskje ha spart oss litt der. Ellers har eg ingenting negativt å sei. Lett lesing, velskriven og romantisk. Ei bok som mange kan kjenne seg igjen i, av eigne erfaringar eller venners.

– dette er boken om frank og erle som bor i samme kollektiv i oslo. boken starter med at frank flytter fra bergen, og inn i kollektivet der erle bor i oslo.
det er en spennende, artig og morsom bok. det er en bok som etter min mening er vanskelig å legge fra seg når en først har begynt på den. det er en bok som git en et nytt perspektiv på en del ting, og som etter min mening alle burde lese. det at det er en "annerledes" roman der det er to forfattere som forteller hver sin versjon av det som skjer gjør det også verdt å lese boken. passer kanskje best for unge jenter i alderen 15-25. men den kan anbefalles til alle. min anbefaling er å sitte deg godt til rette i sofakroken og begyn å les. det er virkelig verdt det. da sier jeg bare lykke til.

– Etter å ha fordypet meg i tyngre faglitteratur var det en befrielse og sette seg ned med denne boka. Den starter god, men avslutter enda bedre!
Boka har to har to fortellere, noe som fungerer svært godt. Dette har to hovedårsaker; vi kommer nært inn på enkeltmenneskene Frank og Erle, dessuten får vi vite deres egne versjoner av situasjonene. Da begge fortellerne skriver i ¿jeg form¿ er dette noe som gjør at man får en sikker versjon av hendelsene.
Boka kunne lett ha falt i klisjé fella, men unngår stort sett dette, men som i alle typer bøker innen for denne sjangeren fins disse. Men når det er sagt, står det igjen og si at dette er en utrolig herlig bok.
Med humoren i bakhodet, kjærligheten i hjertet, og fornuften malplassert blir dette en fabelaktig lettlest bok. En bok der man sitter med en fenomenal følelse etter å ha lest!

– Det er to forfattere som har skrevet denne romanen sammen; Jan Zahl har skrevet den mannlige delen og Mari Grydeland har skrevet den kvinnelige varianten. Romanen er godt skrevet, og det er kun når språket skrifter fra bokmål til nynorsk at man som leser merker at forfatterstemmen skrifter. Så for meg er dette et vellykket prosjekt. Innholdet er ikke revolusjonerende, lite krevende og ofte veldig forutsigbart. Men forfatterne har vært flinke til å beskreve følelsene som unge voksne i dag kan oppleve i dette samfunnet som ofte er preget av karriejag og overfladiskhet. Jeg synes nok at romanen ble litt for lang og litt for forutsigbar til at jeg kan karakterisere den som god, men merkelappen godkjent kan jeg godt gi den.

– Joda, dette er en helt ålreit bok. Ganske søt og ganske typisk egentlig. I omtalene står det at denne boka er noe så uvanlig som en kjærlighetshistorie ortalt fra begge sider. JEg vet ikke hvor uvanlig det er jeg... Hva med "Sammen" og "Sammen igjen"? Men boka er god den, bevares. Det er vel kanskje ikke den HELT store handlinga i den, og jeg må innrømme at jeg fikk større sympati for Frank enn for Erle, men det er en grei bok til å slå i hjel noen timer med. Det som er litt morsomt er at en del er skrevet på nynorsk og den andre delen på bokmål. Slik blir det lett å holde dem fra hverandre også! Litt lite handling, litt lite bevegelse , men dynamiske og gode personer! En god bok!