– Julia Tinnberg er for mange av oss en kjent etterforsker, og vi har blitt glad i henne etter hvert. Her blir hun tidlig møtt av et inngiftet medlem av den noe spesielle familien Thalin. Vi skjønner tidlig at noe ikke er helt som det skal i denne dysfunksjonelle forsamlingen, men det er ikke lett å gripe hva som er galt. Etter hvert som Julia Tinnberg gjennom sin grundige etterforskning og avsløring av de ulike aktørers hemmelige sider finner løsningen på de ulike sider blir det klart for oss at mye ikke er helt som det skal i denne familien. Avsløringen lar seg etter hvert ikke skjule, men likevel dukker noen overraskende faktorer opp mot slutten av stykket. Dette er Tinnberg, og ikke minst Ranum, på sitt mest spennende.

– I klassisk stil havner Julia Tindberg med hennes uhelbredelige nysjerrighet oppi nok et drama med dødsfall i sentrum. Denne gangen er det familien Thalin hun hospiteres hos og som alltid er det et visst antall personer inne i bilde som har større eller mindre motiver for diverse ugjerninger. Du finner den usympatiske luringen, den forsømte datteren og andre karakterer Ranum ikke kan få ros for å ha funnet opp selv. Men når det er sagt er det en gjennkjennelig stil som Ranum behersker godt. Oppbygningen og trådene som slippes ut er balansert og fin, og det er veldig greit å følge med. Tempoet er behagelig.
Rain lager som alltid strålende musikk, men det er litt irriterende å høre den samme musikken som man har hørt i tidligere hørespill. Og passer den egentlig inn her? Litt voldsom i forhold til historien kanskje, som er relativ udramatisk fra Tindbergs synspunkt. Slik Sherlock Holmes sjelden havner i de virkelig dramatiske farene men heller observerer dem gjør også Tindberg. Alt i alt en grei underholdning, men ikke Ranum på sitt beste.