– Dette er fortsettelsen av boken "Berlinerpoplene", som handler om familien Neshov og deres gård på Byneset utenfor Trondheim. Torunn Neshov har aldri hatt kontakt med sin far, Tor, men når farmoren dør er hun plutselig blitt odelsjente, og må for første gang forholde seg til familien på farssiden. Brødrene Tor, Margido og Erlend må gjenoppta kontakten som har utevært den siste tiden og jobbe sammen for å få gården til å fungere. Disse brødrene er svært forskjellig, det skaper ulike situasjoner. Anne B. Ragde har skrevet en flott bok om en, i utgangspunktet, helt vanlig familie. Denne anbefales på det sterkeste.

– Dette er den andre boken om familien Neshov på Byneset utenfor Trondheim. Ulikt oppfølgere flest er denne vel så bra som den første boka. Torunn drar tilbake til Oslo, mens Tor driver gården videre. Torunns liv blir brått forandret når Tor skader seg og hun midlertidig må flytte til Byneset for å drive gården for ham. Hun sliter veldig med å finne ut om det er dette hun egentlig vil, men som odelsjente føler hun forpliktelsene. Erlends liv i København går videre, men stopper litt opp når samboeren hans, Krumme, plutselig finner ut at han har lyst på barn. Margido på sin side sliter med en enke som er blitt litt mer glad i ham enn han liker. Akkurat som "Berlinerpoplene" er dette en fantastisk bok. Har du først begynt å lese vil du helst ikke legge den fra deg før du har lest hele boken.

– Eremittkrepsene er andre bok i serien om familien Neshov og livet på slektsgården på Byneset utenfor Trondheim. Det er spennende å følge familien og dens noe spesielle figurer også i denne boken. Torunn Neshov har bygget opp sitt eget liv i Oslo og blir mer eller mindre plutselig involvert i familien hennes på farssiden for første gang. Hun er blitt odelsjente og vet ikke om hun vil forlate livet sitt i Oslo for en tilværelse på gård. Onklene hennes, Erlend og Margido, er to spesielle karakterer sammen med faren til Torunn, og det skal litt til for at man ikke rister litt på hodet når man leser dette familiedramaet. Men gøy er det likevel!

– Berlinerpoplene var fantastisk, men Eremittkrepsene er kanskje hakket bedre. Ragde blir mer komfortabel, lar oss bli bedre kjent med karakterene vi har begynt å bli glad i. Torunn nærmer seg førtiårene, men sliter fremdeles med å finne meningen i sitt eget liv. Det blir ikke enklere når hun må overta ansvaret for dyrene på Neshov Gård, til tross for at hun har bygt opp et liv i Olso. Onkelen Erlend, er bosatt i København sammen med samboeren Krumme, og begynner å føle at tiden er inne for å oppdra et barn, med alle utfordringene det bringer med seg. Det største fokuset er likevel på Torunn og Tor, problemene med gården og kollisjoner mellom generasjoner. Eremittkrepsene er vakkert og livfullt skrevet, og er ikke redd for å skildre det andre forfattere ikke våger å nærme seg. Modig og vakker, lærerrikt og livlig!

– Da jeg ført startet på Anne B Ragdes serie om Neshov familien hadde jeg egenlig ikke så store forventninger. Hvor underholdende kunne det vel være å lese om personner i en familie? Men her måtte jeg rett og slett bite i meg mine forventninger, for bøkene er utrolig spennende og underholdende. Som en oppfølger til Berlinerpoplene innfrir Eremittkrepsene virkelig. Boken tar opp tråden nøyaktig der den forrige slapp. Vi fortsetter med å følge livet til Tor, Margido, Erlend og Torunn. Personskildringene og historiene hver enkelt forteller er unike og svært gode. Som leser fanges jeg rett og slett av fortellingene. Ragde klarer også å knytte sammen hver enkelt av hovedpersonenes liv gjennom å spille på de familiære båndene mellom dem. Når jeg hadde lest siste siden i Eremittkrepsene var min første tanke: Jeg må få tak i neste bok, fort!

– Klarte ikke å legge den fra meg. En fantastisk bok om hvordan det går med familien på Neshov. Man blir bare mer og mer glade i denne familien. Torunn blir virkelig satt på prøve når hun får beskjed om at hun plutselig er blitt odelsjente, men jenta er beinhard og man bare må elske henne. Erlend og Krumme blir man helt forelsket i, og er et par med stor lidenskap for idyll å glede i livet. Anne B. har virkelig laget en utolig flott oppfølger av første bok i triologien og man bare får ikke begynt med neste bok fort nok.

– Etter den spennende avslutningen i Berlinerpoplene hadde jeg store forventninger til denne boka. Og jeg ble absolutt ikke skuffet når jeg leste denne boka. Eremittkrepsene er en fantastisk oppfølger. Boken begynner der Berlinerpoplene sluttet. Vi følger menneskene videre i deres vidt forskjellige liv. Tor sliter på gården sammen med faren. Hvordan skal de to klare å drive gården alene. Mardigo sliter med gudstro, og Erlend får et spørsmål av Krumme som skremmer ham, men som også får ham til å ta et viktig valg her i livet. Torunn sliter på flere områder, hun tenker mye på faren, samtidig som hun må ta seg av den ulykkelige moren hjemme i Oslo. Her han Ragde skrevet en utrolig god roman, om mennesker som uten at de helt riktig vet det selv betyr utrolig mye for hverandre. Dette er en av de bøkene man ikke klarer å legge fra seg når man først har begynt på den. Anbefales!

– Dette er den andre boken om Torunn og resten av folket på Neshov. Her er det spennende avsløringer som kommer, og mennesker blir tatt til bristepunktet... En morsom bok som og er ganske alvorlig. Men selv om mange ting både kan være triste og alvorlige, så er de beskrevet slik at man rett og slett må le av dem! Begravelsesagenten Margido er jo bare herlig patetisk i sine stive dresser. Og Erlend og eggene... Hva skal man si? Han er i alle fall yndlingspersonen! Hva skulle han ha gjort uten Krumme? Dette er bra og morsom lesning. Men les den første boken før du leser denne, da har du mer igjen for det.

– "Eremittkrepsene" er den strålende oppfølgeren til "Berlinerpoplene". Den starter like der hvor den første sluttet, og vi blir enda en gang dratt inn i familien Neshov og hvordan slektsgården skal drives. Torunn drar hjem igjen til Oslo, men må snart dra tilbake til sleksgården da faren, Tor, skader beinet og ikke kan ta vare på gården. Hun sliter med forvirrende tanker om både gården, at hun er en odelsjente og livet hun skal velge. Magido driver fortsatt begravelsesbyrået sitt, men også han er forvirret over hvilken vending livet hans har tatt, og hvordan han skal forholde seg til resten av slekta. Erlend prøver desperat å forstå hvorfor samboeren plutselig vil ha barn, og hvordan han kan bistå Torunn. Dette er en fabelaktig oppfølger og en virkelig fengende roman. Den beskriver de forvirrede følelsene og tankene alle strider med og hvordan så forskjellige mennesker plutselig må forholde seg til hverandre og samarbeide. Bokens brillians består rett og slett av det så perfekte naturlige dagliglivet som blir beskrevet. Hvordan de alle innser at blodsbånd er noe man ikke kan overse, og at livene deres blir deretter.

– å skrive en oppfølger er en utfordring i seg selv, fallhøyden er stor! Særlig når første bok har gjort stor suksess, som Berlinerpoplene i dette tilfellet. Men Ragde takler det med glans. Hun klarer å videreføre både person- og miljøskildring på en flott måte, man er aldri i tvil om at de to bøkene hører sammen. Boka tar opp mange av de tilsynelatende små og banale spørsmålene og valgene som vi alle blir stilt overfor i vårt hverdagsliv. Men som likevel kan få betydning for resten av livet. Hun tar også opp hete samfunnsetiske tema, som homofiles rett til barn. Boka avsluttes i frustrerende uvitenhet, og takk Anne B.Ragde for at du bestemte deg for å skrive en oppfølger!

– Etter å ha lest Berlinerpoplene, var forventningen til Eremittkrepsene enorm. Boken fortsetter der den forrige slapp, og setter oss rett inn i livet etter begravelsen. Torunn er hovedperson i boken, og må ta ansvar på Neshov. Hva er familie, og hvilket ansvar har man? Disse sprørsmålene er tema i boken, og Anne B. Ragde klarer egentlig ikke å besvare dette bedre enn det hun allerede har gjort i den første boken om familien fra Byneset. Uansett skiver hun glimrende, og fremdriften i boken er slett ikke verst. Alt i alt er boken et must for de som allerede kjenner personene fra den første boken. Det som er dumt er at boken slutter litt for plutselig.

– "Eremittkrepsene" er en direkte oppfølger til "Berlinerpoplene" og kan vanskelig leses uavhengig. Torunn binder småhistoriene og personene i boka sammen. Alle står overfor viktige valg i livet. Torunn må velge mellom et urbant Oslo som hundeterapeut eller landlige omgivelser som griseoppdretter. Tor, hennes far, må velge om han vil fortsette som grisebonde, avvikle driften eller la Torunn overta gården. Margido, hennes onkel, lurer på om han skal flytte og Erlend, hennes yngste onkel, må overveie familieutvidelser. Ragde fortsetter i samme gode fortellerstil. Det er enkelt, nært og koselig, selv om de harde realitetene blir beskrevet i minste detalj. Selvsagt kjenner vi oss igjen i en del av hendelsene og kan småhumre av det. Likevel er det ikke nok. Jeg føler at historien ikke går i noen retning, den er en mellomstasjon. Allerede i første bok skjønner jeg som leser at alle må foreta noen valg, hvis livet skal fortsette, men å bruke en hel bok for å understreke dette er litt mye. Personskildringene er livaktige, men de utvikler seg ikke, de blir bare mer stereotype. Slutten er spennende, men gir ikke det ekstra som "Berlinerpoplene" ga. Her står jeg som et spørsmålstegn og venter på den tredje boka.

– I Eremittkrepsene fortsetter historien der den slapp i Berlinerpoplene. Vi følger Torunn Neshovd etter at farmoren, som hun ikke hadde møtt, døde. Hun reiser hjem til seg selv igjen etter ett lengre opphold på Neshovd gård. Vel hjemme møter hun en kjekk hundekjører, men plutselig blir foreldrene skilt, og hun får mer enn nok i hendene. Så, om ikke det var nok, faller pliktfølelsen over henne da faren klarer å kutte seg selv i låret med øks. Vel tilbake på gården viser deg seg at ting er verre enn først antatt, men nå er det ihvertfall bedre samhold mellom onklene hennes. En spennende fotsettelse som er verdt å få med seg.

– Nå har jeg blitt ferdig med Eremittkrepsene - det tok ikke så lang tid...har ikke sovet mye i det siste, fordi dette var virkelig ei oppslukende bok. Jeg sitter målløs etter å ha lest den siste siden - jeg har virkelig blitt dratt inn i den verdenen som Anne B. Ragde skildrer så utrolig bra..og nå..er det liksom slutt!? Det kan ikke være sant! Du må skrive en oppfølger! Berlinerpoplene og Eremittkrepsene er virkelig uten tvil av topp 5 bøkene på min liste! Anbefales på det sterkeste, jeg vil gå så langt til å si at det er en skam å ikke ha lest disse bøkene. Her opplever man en forfatter som klarer å ta deg med inn i sin verden, skildre, fortelle og tenke som karakterene. Utrolig bra Anne B. Ragde!

– Eremittkrepsene er en fortsettelse av Berlinerpoplene, som fikk Riksmålsprisen i 2004. Berlinerpoplene begeistret både kritikere og lesere, og skapte store forventninger til fortsettelsen. Møtet mellom søsken uten kontakt, forholdet til slektsgården, opphavet og odelsjenta som dukker opp, utviklet seg som en spennende kriminalroman.
I den nye romanen forteller Ragde om livet til brødrene og odelsjenta etter at slektsarven knyttet dem sammen og la ansvar på dem. De prøver å leve som før, samtidig som alt er forandret. Bildet av de keitete brødrene, hvor vanskelig det er å kommunisere og uttrykke følelser, er levende og godt skildret. Kontrasten mellom generasjonene tegnes i forholdet mellom odelsjenta og faren, og kontrasten mellom gammelbygda og moderne byliv skildres i forholdet mellom slektsgården og homselivet i København.

– Boka "Eremittkrepsene" handler om Torunn Neshov som er 37 år. Da farmoren hennes dør, må hun for første gang for forholde seg til familien på farssiden. Mens Torunn har bygget opp sitt eget liv i Oslo, forventer faren, som driver en slektsgård på Byneset utenfor Trondheim, at Torunn skal ta over gården. Og plutselig er Torunn blitt ei odelsjente.
Lydboka, som er en oppfølger av den fantastiske "Berlinerpoplene", skuffer slettes ikke. Tvert om! Boka er nesten umulig å legge fra seg før en er ferdig å lese den. Denne vil jeg anbefale til alle, spesielt de som syntes at "Berlinerpoplene" var en fantastisk bok.

– Lydboka "Eremittkrepsene" handler om Torunn Neshov som er 37 år. Da farmoren hennes dør, må hun for første gang for forholde seg til familien på farssiden. Mens Torunn har bygget opp sitt eget liv i Oslo, forventer faren, som driver en slektsgård på Byneset utenfor Trondheim, at Torunn skal ta over gården. Og plutselig er Torunn blitt ei odelsjente.
Lydboka, som er en oppfølger av den fantastiske boka "Berlinerpoplene", skuffer slettes ikke. Tvert om! Boka er nesten umulig å legge fra seg før en er ferdig å lese den. Denne vil jeg anbefale til alle, spesielt de som syntes at "Berlinerpoplene" var en fantastisk (lyd)bok.

– Boka "Eremittkrepsene" handler om Torunn Neshov som er 37 år. Da farmoren hennes dør, må hun for første gang for forholde seg til familien på farssiden. Mens Torunn har bygget opp sitt eget liv i Oslo, forventer faren, som driver en slektsgård på Byneset utenfor Trondheim, at Torunn skal ta over gården. Og plutselig er Torunn blitt ei odelsjente.
Boka, som er en oppfølger av den fantastiske boka "Berlinerpoplene", skuffer slettes ikke. Tvert om! Boka er nesten umulig å legge fra seg før en er ferdig å lese den. Denne vil jeg anbefale til alle, spesielt de som syntes at "Berlinerpoplene" var en fantastisk bok.

– Denne boka grep meg virkelig. Skjebnen til disse menneskene gjorde dypt inntrykk på meg. En odelsgutt knapt 50 år som har levd sammen med en sterk og dominerende mor og en tusseladd av en far, opplever det traumatiske at moren får hjerneslag og dør. I forbindelse med denne hendelsen avdekkes den ene hemmeligheten etter den andre. Vi får møte odelsguttens datter,Torunn, resultat av et kort kjærlighetsforhold til en kvinne som ikke var god nok for moren. Vi møter sønnen Margido som ikke har vært hjemme på gården på flere år, selv om han driver begravelsesbyrå i nærheten. Til slutt får vi også møte Erlend som bor sammen med kjæresten i København og som verken har vært hjemme eller hatt kontakt med familien på mange år. Torunn som knapt har hatt kontakt med sin egen far, gjør noe med alle disse menneskene. I løpet av noen korte juledager, blir de kjent med hverandre og oppdager familien på godt og vondt. Det beste er at oppfølgeren, "Eremittkrepsene" allerede foreligger.

– Jeg var så heldig at jeg ikke oppdaget "Berlinerpoplene" før "Eremittkrepsene" Var kommet ut. Dermed slapp jeg å vente i åndeløs spenning. For historien om disse menneskene grep meg. Grisebonden Tor som lever et trasig liv etter de flestes standard, må nå greie seg på gården uten sin kjære mor, og han må i tillegg forholde seg til en halvbror han i alle år hadde sett på som sin egen bror og foraktet . Hele hans verden blir snudd på hodet. Han må finne seg i at andre mennesker "innvaderer" hjemmet og til og med klager på morens arbeidsinnsats i huset. Vi følger ellers Torunn gjennom en heftig forelskelse ,før hun mer eller mindre frivillig havner på gården hos faren. Vi får et lite innblikk i onkel Margidos liv og drømmer. Heller ikke hans liv er spesielt spennende. Derimot er det både spenning og glamour hos onkel Erlend i København. Boka slutter slik at jeg godt kan tenke meg bind 3. Kommer det?

– Etter å ha lest Berlinerpopplene i sommer kunne jeg nesten ikke vente med å få vite hvordan det gikk videre med Tor, Torunn, Margido, Erlend og de andre. Og endelig er den her; fortsettelsen! Vi får høre mer om livet til disse menneskene som inntil for noen få måneder siden ikke hadde noe med hverandre å gjøre selv om de er nære slektninger. Grisebonden Tor går tøffe dager i møte når han brekker et bein og må ha avløser på gården... Datteren Torunn stiller opp, men hvordan blir det for henne å være borte fra storbyen og det Oslo-livet hun er vant til?
Boken er godt skrevet, man føler virkelig at man kommer tett på personene og blir godt kjent med dem. Dette er en vakker familieskildring selv om livet såvist ikke er en dans på roser for hovedpersonene...
Nå venter jeg bare på neste oppfølger...

– Denne boken er skrevet av den prisbelønte forfatterene Anne B. Ragde. Torunn Neshov er syvogtredve og må for første gang forholde seg til familien på farssiden, da farmoren hennes dør. Faren Tor driver slektsgården på Byneset utenfor Trondheim. Han er den eldste av tre brødre, og den eneste som har barn etter seg.
Plutselig er Torunn blitt odelsjente, mens hun har bygd opp sitt eget liv i Oslo. Margido, den mellomste av Neshovbrødrene, som driver et lite begravelsesbyrå i Trondheim, slites mellom gudstro og tvil og en pågående enkefrue. Yngstemann Erlend, en renommert vindusdekoratør bosatt i København med sin mannlige samboer, står også foran viktige livsvalg, av en ganske annen karakter enn Torunn.
'Eremittkrepsene' er en drivende roman der livet blir snudd på hodet for de personene vi ble kjent med i Berlinerpoplene. De gjør så godt de kan, men er blodsbånd og vilje tilstrekkelig til å samle slekten?