– "Hundre års ensomhet" er en burlesk roman, av mange regnet som et av hovedverkene i forrige århundres skjønnlitterære produksjon. Marquez forteller historien om familien Buendia og den colombianske landsbyen Macondo. Boken er befolket av mange særegne karakterer, det virker som om noe av hovedtanken bak boken er å fange livets kompleksitet. Det er en bok som må leses og oppleves, ikke leses OM. I en europeisk oppfattelse av "magisk realisme" er magien og realismen adskilt, mens det i Sør-Amerika ikke er en slik motsigelse. Pluss også for den legendariske åpningssetningen, som må sies å være minst like klassisk som åpningen av Hamsuns "Sult".

– At dette er en av de aller, aller største verkene i verdenslitteraturen skal ikke jeg levne noen tvil om. Aldri har jeg lest en bok så rik på typer, bilder og hendelser. Boken handler om familien Buendia gjennom sju generasjoner, fra de grunnleger en landsby inne i sumpene i Amazonas, Macondo, til det de hele tiden har fryktet skjer... Dette er magisk realisme, det vil si at selv om det er vanlige mennesker og deres hverdag som skildres, skjer det fantastiske og "magiske" ting. Det som er bra med denne boka er at personene godtar all magien som en del av hverdagen. Familien Buendias historie blir etterhvert en historie om hele Latin-Amerikas skjebne og historie, og boka vokser etterhvert til også handle om alle menneskers liv. Den er utrolig rik på alle måter, også tematisk. Den vil få deg til å le, gispe, gråte, skjære tenner og til slutt sitter du igjen med en skremmende følelse... en følelse av hundre års ensomhet...

– Mesteren av den magiske realismen gjør en bragd i denne, sin gjennombruddsroman. Mens han i "Kjærlighet i koleraens tid" har et fokus på nettopp kjærligheten, får vi her beskrevet alle livets mange fasetter fra et surrealistisk latinamerikansk perspektiv. Dersom det er svært viktig for deg som leser at virkelighet og fantasi holdes klart adskilt, er nok ikke dette noe for deg. Dersom du derimot ikke er fremmed for satire, metaforer, bilder og paralleller, bør det være lite å frykte her.
Gjennom sin beskrivelse av familien Buendia gjennom hundre år, får vi en metafor for hele Latin-Amerikas historie. Utbytting, borgerkrig, US-amerikanske fruktkompanier, fødsel, kjærlighet og brå død. Mesterlig skrevet.

– Hundre års ensomhet er Márquez' kanskje mest kjente bok, og en av de beste ekseplene på genren han representerer, magisk realisme. I fortellingen om storfamilien Buendía og landsbyen deres, Macondo, glir nemlig realismen over i det som for oss virker helt usannsynlig, nesten magisk, og danner en fantastisk virkelighet i stedet, som er veldig typisk for den latinamerikanske fortellerkulturen.
Det kunne blitt skrevet utallige bøker om alt som Márquez får inn i en roman, noe som fører til at Hundre års ensomhet blir en dynamisk bok, i konstant forandring og utvikling. Ønsker du en introduksjon til latinamerikansk litteratur, er dette boken du ser etter, men også for den som vil ha en annerledes leseropplevelse, eller bare en god historie.