– Øya

– Boken er meget bra men i den greske TV-Serien ØYA som nå fås med norsk tekst er historien blitt helt fantastisk da små endringer har gjort den mere gresk. https://www.film.grekofil.org/

– Fantastik bok. Hadde ikke lest noe av den forfatteren før, men jeg har fått meg enda en favoritt forfatter.

– En nydelig, hjerteskjærende og tragisk historie! Leste den ut på 2 dager, klarte ikke legge den fra meg! Veldig lettlest. Denne boka kommer jeg til å huske lenge, men skulle nesten ønske jeg glemte den så jeg kunne lest den på nytt. Man får mye kunnskap om lepra i denne boka, og når fakta er flettet inn i en roman på denne måten, gjør det enormt inntrykk. Anbefales på det varmeste!

– Spennende og annerledes historie som gir innblikk i en del av krigshistorie som var ukjent for meg. Godt skrevet.

– Utrolig bra bok. Nesten helt umulig å legge fra seg.

– En bok som griper leseren og som lar leseren få et personlig forhold til de "ulykkelige" som måtte gå inn porten på Spinalonga. Besøkte Spinalonga for noen år siden (etter å ha lest boka). Vi var ikke i Plaka, men dro fra Elounda. Kjente igjen mye av det som er omtalt i boka. For de som skal besøke Kreta er det et must å ha lest boka først.

– Alexis Fielding drar på leting etter fortiden sin, men det hun finner ut er absolutt ikke det hun var forberedt på. Alexis' mor, Sofia, har aldri villet fortelle om opphavet sitt, annet enn at hun er fra Kreta. Når Alexis bestemmer seg for å oppsøke Kreta for å finne familiehistorien sin får hun med seg et brev fra moren til en gammel venninne av henne. Brevet blir opphavet til en lang historie hvor Alexis får vite alt om sin mors familie, og innser etterhvert hvorfor moren ikke har villet snakke om den. Dette er en fantastisk bok som jeg ikke ville legge fra meg.

– I si utryggleik over framtida, søkjer engelske Alexis Fielding bakover i mora si ukjende fortid i Hellas. På Kreta fortel venninna til mora om oldemora, bestemora og mora sine sterke historier i fiskarlandsbyen Pláka og den lille øya Spinalónga, Hellas sin største leprakoloni. Deira liv gjer at Alexis får ryggrad og påverkar hennar val. Victoria Hislop viser i si debutbok ein nær kjennskap om den myteomspunne spedalsksjuka, og skriv både om sjukdommen, om kuren og dei kjenslemessige forholda den sjuke og familien må igjennom. Ho vekslar mellom rammeforteljinga og hovudforteljinga, notid og fortid, rein og urein, rik og fattig, inkludert og utstøytt - noko som gjev boka ein spennande progresjon. Likevel treng ikkje forfattaren å la karakterane gjere dei same handlingane så mange gongar, ho kunne ha stolt litt meir på lesaren sin evne til å forstå underliggjande hint og ymt. Det liggjar jo i korta, men eg blir litt glad i både oldemor Eleni og bestemor Maria. Og neste gong eg er på Kreta, vil eg sjå korleis Spinalónga eigentlig ser ut.

– I "Øya" møter vi Alexis, en ung, engelsk kvinne på jakt etter sitt kretiske opphav hennes mor har holdt grundig skjult for henne. På en reise til Kreta treffer hun morens gamle venninne Fotini, som forteller henne historien om hennes familie, som begynner med da hennes oldemor får lepra og blir forvist til leprakolonien utenfor landsbyen: Spinalonga. I boka følger vi livet på Spinalonga parallellt med livet i landsbyen, helt fram til kuren for lepra blir funnet og de to møtes. Skam forbundet med lepra står svært sentralt og fører til flere ulykkelige skjebner. Selv om fortellingen i denne boka er god, mener jeg at språket trekker mye ned. Skrivestilen synes jeg er heller kjedelig og platt, og fylt med alt for mange klisjeer og samtaler som ikke alltid virker like ekte. Men uansett er dette en god fortelling som er svært lettlest og av den grunn nok er verd å lese

– En vakker historie om vennskap, familie, kjærlighet og lengsel. Viktoria Haslops debutroman er som en frisk sjøbris i ansiktet, og jeg kan love at når du leser boken selv vil du vite at dette ikke er et overdrevet klissete komplement, men fakta! Boken forteller om Alexis' families fortid som er preget av svik, savn og sykdom. En utrolig gripende historie som finner sted i Hellas fra 30-tallet og utover. Haslop kastet meg inn i en gresk atmosfære jeg nødig ville forlate. Jeg ble trollbundet av denne boken, og gleder meg til å lese den på nytt. Og på nytt en gang til etter det. For din del: lån den, kjøp den, LES DEN!

– Alexis Fielding er på ferie på Kreta, og i løpet av turen prøver hun å nøste opp i trådene fra fortiden og finne ut hvilke hemmeligheter moren hennes skjuler. Moren har nemlig aldri fortalt noe om sitt liv og sin familie herfra, og Alexis får høre en dramatisk og vond, men samtidig varm historie om kjærlighet, urettferdighet, spedalskhet og en familietragedie som har satt sine spor. Da jeg først begynte å lese var det vanskelig å legge fra seg boka innimellom, men noen pauser måtte til siden jeg også holder på med eksamensforberedelser. Men nettopp derfor var det godt å ha denne boka som en gulerot og belønning innimellom pensumlesingen. Forfatteren skildrer en fascinerende og nydelig historie med personer som engasjerer og som kommer til å sitte i meg lenge. Samtidig var det veldig interessant å lese om spedalskhet og Spinalonga, jeg fikk nye kunnskaper om sykdommen og en bedre forståelse for hvordan det må ha vært å være rammet og ikke minst det å leve i isolasjon slik som øyas innbyggere måtte. Dette er nok en bok jeg kommer til å ta frem senere og lese med glede også. Anbefales videre. Sterk femmer.

– "Øya" er en fantastisk bra skrevet bok. Den handler om Alexis, ei ung jente fra England, hvor hun er født og oppvokst. Alexis er litt usikker på seg selv, og vil gjerne vite litt om bakgrunnen sin og til sin mor, som er fra Kreta. Moren har aldri fortalt noe om Kreta og hennes oppvekst, og hun har heller ikke planer om å gjøre det. Da Alexis drar til Kreta sender moren hennes med henne et brev som hun skal levere til ei venninne. I brevet står det at venninnen skal forklare og fortelle Alexis om bakgrunnen sin. Alexis får vite tilslutt vite litt av hvert. "Øya" er en rørende bok som titt og ofte gjør øyekroken våt. Anbefales!

– En dramatisk og vond, men samtidig varm historie om kjærlighet, urettferdighet, spedalskhet og en familietragedie som har satt sine spor. Da jeg først begynte å lese var det vanskelig å legge fra seg boka innimellom, men noen pauser måtte til siden jeg også holder på med eksamensforberedelser. Nettopp derfor var det godt å ha denne boka som en gulrot og belønning innimellom pensumlesingen. Forfatteren skildrer en fascinerende og nydelig historie med personer som engasjerer og som kommer til å sitte i meg lenge. Samtidig var det veldig interessant å lese om spedalskhet og øya Spinalonga, jeg fikk nye kunnskaper om sykdommen og en bedre forståelse for hvordan det må ha vært å være rammet og ikke minst det å leve i isolasjon slik som øyas innbyggere måtte. Det var ikke noe problem å leve seg inn i skjebnene som formidles i Øya, det er lett å bli grepet av det man leser. Samtidig er skildringene av Plaka og omgivelsene et flott bakteppe til historien, og etter at boka nå er ferdiglest har jeg lyst til å reise dit og se stedene med egne øyne. Dette er nok en bok jeg kommer til å ta frem senere og lese med glede da også.

– Dette er en nydelig og trist beretning og historie. Den er skrevet litt som en slags familiekrønike, og ga meg en følelse av at det var sjelene til disse for lengst døde menneskene (hvis de har levd) som talte til meg. Det må nok være forfatteren som skriver med et så levende språk som virkeliggjør denne historien. Samtidig danner den myteomspunne og mystiske øya, Kreta, der handlingen foregår, et virkningsfullt bakgrunnsteppe. Det er imidlertidig ikke Kreta som er "øya" tittelen refererer til. Alexis Fielding drar til Kreta, til byen Plaka for å finne ut mer om sin bakgrunn. Litt ute fra landsbyen, i havet, ligger den forlatte øya Spinalonga, som tilbake i tid var en koloni for spedalske. Historien til familien til Alexis blir fortalt av en gammel venninne av moren. Og det er denne historien, nesten som en myte, som griper leseren. Historien om oldemoren Eleni, hennes døtre, og øya. Denne boka vil trollbinde, hvert fall sine kvinnelige lesere, og jeg kan anbefale den på det sterkeste!

– Boken "Øya" handler om Alexis Fielding som en dag bestemmer seg for å dra til sin hjemby på Kreta etter at hun flyttet til London. Hennes mor, Sofia, gir Alexis et brev som hun skal levere til Sofias venninne. Da Alexis leverer brevet til Sofias venninne får hun høre en historie om oldemoren Eleni og hennes døtre og en familie som var hjemsøkt av både tragedier, lidenskap og kriger. Alexis vet ikke så mye om øya Spinalonga, men får senere vite at det er en øy hvor spedalske mennesker bodde. Dette er en nydelig og en fantastisk roman! Denne boken holdt meg oppe til langt på natt! Anbefales!

– Alexis har ingen anelse om hvilke hemmeligheter moren Sofia har holdt skjult for henne gjennom hele oppveksen, da hun forteller moren at hun ønsker å reise til Kreta sammen med kjæresten Ed. Moren vokste opp på Kreta før hun giftet seg og flyttet til London, og hun skjønner nå at hun er nødt til å innvie datteren i forholdene hun kommer fra. Hun utstyrer Alexis med et brev som hun skal levere til hennes gamle venn Fortini, og i dette brevet ber hun Fortini fortelle alt. Alexis ankommer Kreta og oppsøker Fortini. Hun får da høre historien som knytter familien hennes til øya Spinolonga, en tidligere koloni for spedalske. Hennes innsikt i familieforholdene gjør noe med henne. Der moren så svik, ser hun lidenskap og kjærlighet. Dette får avgjørende betydning for hennes egne valg. Dette er en hjerteskjærende historie om en tid da det var knyttet mange fordommer til spedalskhet og faren for smittsomhet, om kjærlighet og svik, om livet på øya Spinolonga på godt og vondt og ikke minst om samhold i et gresk lokalsamfunn. Denne historien rørte meg dypt, og Gisken Armand leste den virkelig nydelig!

– Dette er en fantastisk historie. Historien handler om Alex som drar til Kreta for å finne ut mer om morens oppvekst og fortid. Moren har aldri fortalt noe om oppveksten sin på Kreta før hun flyttet til London. Alex får med seg et brev som hun skal gi til en gammel venninne av moren. Alex får høre historien om en familie som blir angrepet av spedalskhet/lepra og om hvordan livet var på Kreta og på Spinalonga, leprakolonien som ligger noen få minutter med båt utenfor østkysten av Kreta. En fasinerende, gripende, spennende og rørende historie om utrolige mennesker og deres skjebner. Boka var min ferielektyre. Denne boka var en skikkelig "pageturner" som jeg slukte på noen få dager. Jeg har selv vært på Spinalonga som turist, som var en utrolig interresant opplevelse. Jeg synes det ga en ekstra dimensjon til beskrivelsene av øya og livet der. Historien sitter i hodet mitt enda og det ble ganske "tomt" når boka var utlest. Anbefales!!!

– Denne boka handler om en engelskfødt jente, Alex. Hennes mor er oppvokst hos en tante og onkel på Kreta, men har aldri snakket om sin oppvekst eller deres felles historie i dette landet. Alex er i ferd med å bli voksen og føler behov for å bli bedre kjent med sine røtter, derfor drar hun med moren, Sofias velsignelse til Kreta for å finne ut mer om sine forfedre. Denne boka kommer jeg til å huske lenge, da skjebnene til hovedpersonene var utrolig sterke. Jeg fikk fylt mange huller i min kunnskap om lepra pga denne boka, og når fakta er flettet inn i en roman, i hverdagslivet til mennesker man identifiserer seg med, gjør det enormt inntrykk. Boka handler også i stor grad om urettferdighet - men like mye om vår mulighet til å påvirke skjebnen ved måten vi takler motgang på. Eneste negative med boka var at jeg syns Sofias mor var tegnet for svart/hvitt til å bli helt troverdig, men ellers viser forfatteren en stor psykologisk innsikt i beskrivelsen av menneskene i boka og samspillet dem i mellom. Anbefales.

– Denne romanen holdt meg våken til 07.30 om morgenen. Det var helt umulig å legge den fra seg. Romanen er så nydelig skrevet, og mange av de menneskene som er med i handlingen, er så utrolig vakre og fantastiske mennesker. Handlingen utspiller seg for det meste på Kreta, og handler om en familie, som blir sterkt angrepet av spedalskhet. Vi blir kjent med sterke kvinner og menn, og vi blir også kjent med en nær historie. Det er ikke lenge siden den fantes leprakolonier i deler av Europa, det er ca 50 år siden den siste leprakolonien på vårt kontinent ble nedlagt, så dette er nær historie, som forfatteren har formidlet med utrolig engasjement og varme. Dette er en roman jeg kan anbefale alle, årets beste!