Meny

Slekters gang

fortellinger fra et glemt land : roman

; Ingrid Vollan (Oppleser)

... ettertenksom, klok og sensuell, krass og morsom.

, Stavanger Aftenblad Terningkast 6
Rita Bohre inspirerer Gustav Vigeland og blir inspirert av Fridtjof Nansen. Krigen rammer henne hardt. Men historien om slekten hennes speiler en tid og et land der alt er mulig. Jan Kjærstads roman Slekters gang inneholder medrivende dramatikk, et fascinerende persongalleri, nye tankerekker, et skrått blikk på kjente begivenheter - alt i et språk du kan frydes over. Les mer
Vår pris
199,-

(Lyd-CD)
Leveringstid: Ikke i salg

  Kjøp NÅ - få 10 bonuskroner!

Vår pris: 199,-

(Lyd-CD)
Leveringstid: Ikke i salg

  Kjøp NÅ - få 10 bonuskroner!

Om boka

Presentert av Marius Aronsen, redaktør i Nye Bøker

Slekters gang åpner om kvelden 6. april 1940. I familien Bohres staselige villa på Lysaker skal familie og venner feire at Rita Bohre blir 44 år. Hun har vanligvis elsket å ha bursdag i måneden som hun mente ga en oppløftende ramme til feiring. Nå kan hun selv trenge å muntres opp, selv om hun naturligvis ikke vet at krigstrusselen vil bli virkelighet tre dager senere. Og at krigen, direkte og indirekte, vil ramme henne hardt.

Slekters gang er en ambisiøs og, tør man si det, storslått roman. Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

Det blir litt av et lag. Med de markante personlighetene i Bohre-familien og deres venner blir det kraftige diskusjoner om tingenes tilstand. Ikke alle tror at en kulturnasjon som Tyskland er noe å frykte. Motsetningene i familien skinner raskt igjennom i selskapet. Karakterene trer tydelig fram for oss, enten de er av det frekke slaget som klager på at anda er tørr eller de roser vertinnens matkunst, enten de tror på ideen om å forbedre befolkningen genetisk eller har et mer demokratisk sinnelag. Men når handlingen spinner videre, ser vi at de har flere sider ved seg enn først antatt.

Kjærstad på sitt beste. Marta Norheim, NRK P2

Da dramatikken stiger tre dager senere, blir det paradoksalt nok den av Ritas sønner som forfekter pasifismen, som kaster seg rundt og handler. Harald blir så provosert at han resolutt slenger seg med en bil med folk som vil kjempe mot de tyske inntrengerne. Han møter sin skjebne i slaget ved Fossum bru. Den krigshissende broren Sigurd blir derimot så skrekkslagen at han skader seg selv for ikke å måtte mobilisere. Senere endrer Sigurd seg, han vokser seg modig. Han begynner å yte motstand på annet vis. Og tragisk nok er det det som skal ta knekken på ham - da freden kommer til landet.

... ettertenksom, klok og sensuell, krass og morsom. Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

Det er denne typen paradokser og vendinger i plottet som driver leseren gjennom Slekters gang. Hver eneste person har sin historie og sine indre motsetninger som gjør dem til gode, dramatiske personer og levende for oss. Ta Maud, som omsider oppdager at det magiske hun har søkt, har ligget rett foran nesa hennes hele tiden: Det er menneskers kjærlighet. Problemet er bare at hun er tiltrukket av både Harald og Sigurd Bohre. Det dilemmaet ender vondt, men er også en fortelling med en sterk tvist. Det gjelder også teologen Konrad. Om ham heter det at han mistet troen, men fant kjærligheten. Midt under gudstjenesten en julaften: "... troen bare glapp, som en sleip fisk, midt i den setningen han så mest fram til å lese". Men han finner likevel en funksjon i kirken, "han kan motarbeide de verste dogmene innenfra - som den monstrøse doktrinen om helvete". Når han så finner den store kjærligheten i Rita Bohre, blir de kanskje de mest komplette menneskene i romanen.

Kjærstad skildrer ypperlig hvordan kjærligheten kan ramme hardt - også sent i livet. Kvinnene i slekten har mangslungne kjærlighetsliv. Så er det også sterke kvinner, men i flere generasjoner er det begrenset hvilken utfoldelse de får. Slekters gang viser en periode i historien der kvinnene ikke slipper til. Menn saboterer dem regelrett. Til tross for Ritas egenskaper er det broren som har makten og pengene, og hennes sjalu gamlekjæreste Max hindrer henne i å gjøre en akademisk karriere. Men når vi nærmer oss vår tid, får slektens kvinner også formell makt, som grandniesen Ingri, som blir miljøvernminister.

Da dramatikken stiger tre dager senere, blir det paradoksalt nok den av Ritas sønner som forfekter pasifismen, som kaster seg rundt og handler. Harald blir så provosert at han resolutt slenger seg med en bil med folk som vil kjempe mot de tyske inntrengerne. Han møter sin skjebne i slaget ved Fossum bru. Den krigshissende broren Sigurd blir derimot så skrekkslagen at han skader seg selv for ikke å måtte mobilisere. Senere endrer Sigurd seg, han vokser seg modig. Han begynner å yte motstand på annet vis. Og tragisk nok er det det som skal ta knekken på ham - da freden kommer til landet.

... ettertenksom, klok og sensuell, krass og morsom. Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

Det er denne typen paradokser og vendinger i plottet som driver leseren gjennom Slekters gang. Hver eneste person har sin historie og sine indre motsetninger som gjør dem til gode, dramatiske personer og levende for oss. Ta Maud, som omsider oppdager at det magiske hun har søkt, har ligget rett foran nesa hennes hele tiden: Det er menneskers kjærlighet. Problemet er bare at hun er tiltrukket av både Harald og Sigurd Bohre. Det dilemmaet ender vondt, men er også en fortelling med en sterk tvist. Det gjelder også teologen Konrad. Om ham heter det at han mistet troen, men fant kjærligheten. Midt under gudstjenesten en julaften: "... troen bare glapp, som en sleip fisk, midt i den setningen han så mest fram til å lese". Men han finner likevel en funksjon i kirken, "han kan motarbeide de verste dogmene innenfra - som den monstrøse doktrinen om helvete". Når han så finner den store kjærligheten i Rita Bohre, blir de kanskje de mest komplette menneskene i romanen.

Kjærstad skildrer ypperlig hvordan kjærligheten kan ramme hardt - også sent i livet. Kvinnene i slekten har mangslungne kjærlighetsliv. Så er det også sterke kvinner, men i flere generasjoner er det begrenset hvilken utfoldelse de får. Slekters gang viser en periode i historien der kvinnene ikke slipper til. Menn saboterer dem regelrett. Til tross for Ritas egenskaper er det broren som har makten og pengene, og hennes sjalu gamlekjæreste Max hindrer henne i å gjøre en akademisk karriere. Men når vi nærmer oss vår tid, får slektens kvinner også formell makt, som grandniesen Ingri, som blir miljøvernminister.

Det er stort tenkt, og det er simpelthen praktfullt og medrivende fortalt. Jan Kjærstad har virkelig noe å fortelle, og han gjør det med en glød som smitter. Og selv om prester mister troen og sønner dør, havet tømmes for hval og havbunnen tømmes for olje, er Slekters gang en optimistisk roman. Det ligger alltid nye muligheter for disse sammensatte menneskene og deres evne til forandring. En av Ritas etterkommere har vært en tro tjener av Statoil. Han har vært med på globaliseringen av bedriften, utnyttet fattige land. En spesiell hendelse gjør at han må stoppe opp, ransake sitt liv og virke, som resulterer i beslutningen om å vie det som gjenstår av livet til å jobbe for alternativ energi. Historien kan leses som en direkte kritikk av en nasjon om uforbeholdent har svidd av jordas ressurser. Og spørsmålet er hva vi kan leve av når oljeeventyret tar slutt? I de nye generasjonene er det nye ideer. Og nytt håp.

Livet, og særlig kjærligheten, er stor i Slekters gang. Og det er fullt av paradokser og overraskelser. Men det er lite som er tilfeldig i Jan Kjærstad elegante fortelling. Særlig ikke at Ritas siste tanke er denne: "Hun har alltid visst det, at det ikke sluttet med døden, at det slutter med håp."

Slekters gang handler ikke bare om en slekt, men om et land med store muligheter, om smålighet og misunnelse, latterlig pompøse menn med store egoer, sterke kvinner og tro på de kommende generasjonene. Slekters gang er en usedvanlig rik fortelling om et land som ble usedvanlig rikt. Og hva det gjorde med menneskene som bodde der.

Fakta

Medlemsblad

Intervju med Jan Kjærstad