H
– Kjersti Ericsson skriver om egen familie og hvordan tuberkulosen tok halve søskenflokken til faren. Boka skildrer en del av Norgeshistorien som kanskje virker hakket mer relevant etter to år med pandemi; tuberkulosens grep om både familier og dagligliv og om sanatorier og de ulike grepene som ble iverksatt for å hindre smitte. Boka tar for seg hvordan sykdom og død også preger de etterlatte. Sorg, savn, minner om døde og minner som smuldrer opp til fragmenter. Her dukker parallellen opp til den andre døden; i jødisk tradisjon dør man to ganger. Første gang når hjertet slutter å slå. Annen gang når navnet sies for siste gang. Boka er vanskelig å legge fra seg og anbefales på det sterkeste!