Fortellingen om en revolusjon

Kvinners liv har endret seg i en revolusjonerende fart de siste 150 årene. I Norsk kvinnehistorie på 200 sider trekker journalist og forfatter Hege Duckert fram både kjente og ukjente kvinner som har utgjort en forskjell. Mange av dem har verken fått statuer eller andre minnesmerker, men avtrykkene er historiske. Duckert setter kvinnene i sentrum og beskriver norsk kvinnehistorie slik den aldri har vært fortalt før.

De umyndiges opprør
«Kvinners tilværelse er uttrykt ved 'ikke'», skrev Aasta Hansteen på 1870-tallet: «Du må ikke tale, ikke skrive, ikke arbeide, ikke spasere, ikke drikke, ikke være en person.»

Hansteen var en av dem som banet vei, og som første kvinne i Norge talte hun offentlig i 1878. Det manglet ikke på forsøk på å hindre henne i å tale i forsamlinger, men hun fortsatte.

Stemmerett og likeverd
Duckert trekker fram både kjente bautaer som forfatter Camilla Collett, som heller ville være fattig og fri enke enn underholdt av – og dermed underlagt – svigerfamilien, men hun trekker også fram kvinner som ikke er omtalt i historiebøkene. En av dem er niåringen Inga Frey, som sammen med 367 andre modige fyrstikkarbeidere var de første kvinnene som gikk til streik.

Den røde tråden fra Collett går innom blant andre kvinnesakspioneeren Ragna Nielsen, ostefabrikkeieren Synnøve Finden, toppidrettsutøveren Sonja Henie og barnepsykologen Nic Waal. Historiske milepæler settes av lege og politiker Gro Harlem Brundtland, biskop Rosemarie Köhn og alenemor og kronprinsesse Mette-Marit.

Med en åpnere verden kommer også nye arenaer for å utfordre tabuer og uskrevne regler, og nye sterke kvinner, som komiker Shabana Rehman, «Skam-Sana» Iman Meskini og en av Norges mektigste mediekvinner, bloggeren Sofie Steen Isachsen, kjent som Sophie Elise.

Og nå da?
Kvinnene har tatt små og store skritt framover og har vært med på å skape likeverdet som har plassert Norge i verdenstoppen der dette måles som nasjonal verdi. Samtidig har vi nylig opplevd #metoo og måttet si veldig høyt ifra da regjeringen fremmet forslag om reservasjonsrett i abortsaken. Så selv om vi har kommet langt, kan ikke Aasta Hansteens 'ikke'-liste legges bort riktig ennå, konkluderer Hege Duckert i denne tankevekkende og inspirerende boka.
Boka er rikt illustrert.

Noen av milepælene i norsk kvinnehistorie:

• 1854: Camilla Collett utgir første del av Amtmandens døtre anonymt
• 1863: Ugifte kvinner over 25 år blir myndige
• 1879: Henrik Ibsen utgir skuespillet Et dukkehjem
• 1889: Jenter får for første gang være med i barnetoget på Karl Johan 17. mai
• 1897: Underdanighetskravet tas ut av vielsesritualet
• 1913: Allmenn stemmerett for norske borgere, uavhengig av kjønn
• 1967: P-pillen kommer for salg i Norge
• 1972: Kvinneaktivister stiller ulovlig til start i Holmenkollstafetten
• 1978: Loven om selvbestemt abort og likestillingsloven blir vedtatt
• 1981: Gro Harlem Brundtland blir første kvinnelige statsminister
• 1993: Rosemarie Köhn blir Nordens første kvinnelige biskop