I barnehager, skoler, hjelpetjenester, barnevern, politi og rettsvesen gjør de voksne slike vurderinger av hva som er til barnets beste hver eneste dag. Vurderingene får små, store eller voldsomme konsekvenser i et barns liv. I denne boka beskriver forfatterne god praksis som bygger på råd fra barn, jurister og andre fagfolk.

Grunnloven og barnekonvensjonen sier at barnets rett til informasjon, privatliv og til å uttale seg fritt må sikres før handlinger gjøres eller avgjørelser tas. Likevel forteller to av tre barn i skolen og tre av fire barn i hjelpetjenestene at de ikke har fortalt det viktigste som voksne bør vite for å ta avgjørelser for dem. Barna mangler informasjon. De vet ikke nok om hva som skjer med det de forteller, eller om hvordan avgjørelser tas. De forteller om svikt og at det kjennes vondt.

Barn har rett til informasjon, rett til å uttale seg fritt og til privatliv. Det er barnets prosessuelle rettigheter, og de legger føringer for hvordan barnet skal møtes før barnets beste vurderes.

Rettigheten kan av være utfordrende når det kommer i konflikt med foreldres rettigheter og deres ønske om å beskytte barnet. Slike vanskelige situasjoner er noe av det forfatterne trekker frem i denne boken. Dette er kunnskap som skal bidra til at barn kan snakke trygt. Og voksne sammen med barn kan bestemme klokt.

Boken er til alle studenter som utdanner seg til arbeid med eller med ansvar for barn, til fagfolk og til ledere ? i barnehage, skole, helsesektoren, PPT, barnevern, politi, rettssystem og andre offentlige tjenester. Samtidig er den til byråkrater og politikere med ansvar for rammeverket i disse systemene.