Meny
 

Velferdens grenser

innvandringspolitikk og velferdsstat i Skandinavia 1945-2010

; Anniken Hagelund ; Karin Borevi (Innledning) ; Heidi Vad Jønsson (Innledning) ; Klaus Petersen (Innledning)

Om utviklingen av samspillet mellom velferdsstat og innvandring i Norge, Sverige og Danmark i perioden fra etterkrigstiden til våre dager. De tre landene deler den grunnleggende tilnærmingen til velferd, men har skilt lag i innvandringspolitikken. Les mer
Vår pris
569,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Paperback
Legg i
Paperback
Legg i
Vår pris: 569,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

Om utviklingen av samspillet mellom velferdsstat og innvandring i Norge, Sverige og Danmark i perioden fra etterkrigstiden til våre dager. De tre landene deler den grunnleggende tilnærmingen til velferd, men har skilt lag i innvandringspolitikken.
Skandinavisk historie etter 1945 kan leses som en fortelling om den ekspanderende velferdsstaten, med gradvis utvikling av samfunnsborgernes sosiale rettigheter. Dette har gjort den nordiske modellen til et etablert begrep i internasjonal samfunnsforskning. I løpet av denne tiden har de skandinaviske velferdsstatene blitt flerkulturelle, og sosial ulikhet har fått en ny dimensjon - etnisitet og innvandrerbakgrunn. Hva har dette betydd for velferdsstaten? Og hvordan har velferdsstaten preget innvandringspolitikken?

Den tradisjonelle nordiske velferdsstatens omfattende og regulerende stat, økonomiske overføringer til svake grupper samt prinsippet om likebehandling har hatt to sentrale følger for utviklingen av innvandringspolitikken i Skandinavia: For det første har det vært vesentlig å kontrollere innvandringen til landene i utgangspunktet: Den prinsipielt sjenerøse velferdsmodellen, som skal favne alle, men som undermineres ved for sterk belastning, nødvendiggjør seleksjon og avgrensing i forhold til potensielt nye medlemmer utenfra. For det andre har det vært ansett som nødvendig å integrere nykommere - særlig i arbeidslivet, men også i samfunnet ellers. Tanken har vært at skal man bevare det samfunnsmessige reisverket, må nye innbyggere gjøres til en del av det.

Velferdens grenser handler om den historiske utviklingen av samspillet mellom velferdsstat og innvandring i Norge, Sverige og Danmark i perioden fra etterkrigstiden til våre dager. De tre landene er interessante sammenlikningsobjekter: De deler den grunnleggende tilnærmingen til velferd, men har skilt lag i innvandringspolitikken.

Grete Brochmann (f.1957) er professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hu

Fakta

Innholdsfortegnelse




Forord


DEL 1 INNLEDNING: VELFERDSSTAT, NASJON, INNVANDRING
Innledning
Grenser og velferd

Integrasjon og nasjonsbygging

Den nordiske velferdsstaten - historiske avtegninger

Skandinavia: likheter og forskjeller

Avgrensninger
Noder og periodisering




DEL 2 SVERIGE: MÅNGKULTURALISMENS FLAGGSKEPP I NORDEN
Inledning
Generellt och selektivt

Rättigheter och skyldigheter

Kopplingen mellan invandringskontroll och välfärdspolitik


Efterkrigstidens arbetskraftsinvandring och "icke-politik"

Invandringsreglering och invandrarpolitisk etablering
Formulerandet av en mångkulturell invandrarpolitik 1975

Arbetslinje, mångkulturalism och politiskt debattklimat under etableringsfasen


1980-tal: Flyktingpolitik och invandrarpolitisk utvärdering
Invandringskontroll

Flyktingmottagandet och välfärdsstaten

Hela-Sverige-strategin

Socialpolitiskt omhändertagande-perspektiv i flyktingmottagandet

1980-talets mångkulturella reträtt

Arbetslinje, mångkulturalism och politiskt debattklimat under 1980-talet


1990-tal: Ekonomisk och flyktingpolitisk kris
Invandrarfrågan på den politiska dagordningen

Invandringskontroll

Flyktingmottagande med förstärkt arbetslinje och fokus på individens skyldigheter

Den integrationspolitiska reformen 1997


Nya tongångar under 2000-talet? Är Sverige ett undantag?
Invandringskontroll

Asylpolitik

Frågan om försörjningskrav för anhöriginvandring

Sverige öppnar dörren för arbetskraftsinvandring från länder utanför EU

Frågan om övergångsregler inför eu:s östutvidgning 2004

Reträtten från mångkulturalism - är Sverige ett undantag?

Medborgarskapspolitiken

Introduktionspolitiken

Nyanländas bosättning

Mångkulturalismens flaggskepp?



DEL 3 DANMARK: DEN NATIONALE VELFÆRDSSTAT MØDER VERDEN
Introduktion og forhistorie

Fra arbejdsindvandring til velfærdsstatens krise
Arbejdsindvandringen i1960erne og 1970'erne

Den politiske diskussion om "fremmedarbejderne"

Gæstearbejderne i velfærdsstaten

Flygtninge i Danmark indtil 1983


Integration og velfærd i 1980'erne
Velfærdsstaten udfordres i 1980'erne

Udlændingeloven 1983: "en humanitær flygtningepolitik"

Indvandrerpolitik og integration - mellem frivillighed og statslig regulering

Partierne og integrationspolitikken

Flygtninge og indvandreres sociale forhold og rettigheder i 1980'erne
Uddannelse

Politiske rettigheder - politisk medborgerskab


Tamil-sagen: regeringens fald


Ret, pligt og integration i 1990'erne
Debatten om udlændingepolitikken 1993-2001

Fra socialministeriet til indenrigsministeriet

Flygtninge og indvandreres sociale rettigheder: frem til integrationsloven

Integrationsloven 1998


Integration efter 2001
Den udlændinge- og integrationspolitiske linje efter valget

EU østudvidelsen og fornyet arbejdsmigration

Starthjælp (introduktionsydelse), "forklædecirkulæret" og "300-timers-reglen"

"Kulturinering" af velfærdsdebatten og arbejdsmarkedsintegration - tendenser og perspektiver



DEL 4 NORGE: LANDET FOR DEN GYLNE MIDDELVEI
Med velferd skal nasjonen bygges - innvandrere i den norske velferdsstaten
Nasjonsbygging og velferdsstat - fra "den nasjonale samlinga" til "et mangfoldig Norge"


Etterkrigstid og 1970-tallet: Fra ikke-politikk til innvandringspolitisk etablering
Flyktningmottak

Ny arbeidsinnvandring

Innvandringsstoppen

Integreringspolitikken etableres
Boligmangel

Opplæring og arbeid


Veier inn i og ut av velferdsstaten


1980- og 1990-tallet: Asylsøkervekst, innvandringspolitikken politiseres, og norge blir flerkulturelt
Kontrollpolitikk i nye kanaler

Fremskrittspartiet og politiseringen av innvandringspolitikken

Flyktninger i velferdsstaten
Bolig og bosetting

Arbeid og inntektssikring


1990-tallet: forsøk på en helhetlig flyktningpolitikk

Mot en flerkulturell politikk


Nytt århundre - nye toner?
Krise i integreringspolitikken

Revitalisering av statsborgerskapet

Aktiv velferdspolitikk
Arbeid og kvalifisering

Bolig og bosetting

Oppsummering: fra assimilering uten inngrep til styrt inkludering


Mangfoldige mobiliteter - arbeidsinnvandring, tjenestemobilitet, uregistrert migrasjon
Styring gjennom kategorier



Integreringspolitikk - mellom sektoransvar og kommunalt selvstyre

Velferd, samhold og medlemskap - mot en revitalisering av samfunnsborgerskapet?


DEL 5 SAMMENLIKNING: EN MODELL MED TRE UNNTAK?
Innledning

Innvandringen møter velferdsstaten - motsetninger og dilemmaer
Anerkjennelse, omfordeling og rettighetenes begrensninger

Tillit og mangfold

Integrasjon og kontroll


1950- og 1960-tallet: Den nye innvandringen tar til - uten politisering

1970-tallet: Innvandrerpolitikkens etableringsfase: et gryende sosialt problem
Valgfrihet i enhetsløsningenes rike - svensk forbilde med norsk-danske avleggere?


1980- og 1990-tallet: Flyktningene kommer. Integreringspolitikk blir flyktningpolitikk
Ny inkluderingspolitikk? - 2000-tallet som revurderingsfase


Tre regimer - likheter og forskjeller
Læring, ideologi og endring

Likheter og forskjeller - hva skal forklares?

Ulike regimer med samme resultat?

Velferdens grenser


Litteratur

Svensk-norsk ordliste

Stikkordregister