Globalisering, omstilling og konkurranse er stikkord som ofte brukes for å beskrive utviklingen i det norske arbeidslivet siden 1990-tallet. Gjennom EØS-avtalen fikk EUs utvidelser på 2000-tallet stor betydning for arbeidstilbudet i Norge.
Globalisering, omstilling og konkurranse er stikkord som ofte brukes for å beskrive utviklingen i det norske arbeidslivet siden 1990-tallet. Gjennom EØS-avtalen fikk EUs utvidelser på 2000-tallet stor betydning for arbeidstilbudet i Norge. Finanskrisen i 2008 utløste også turbulente tider i internasjonal økonomi. Fokuset i Norsk arbeidsliv i turbulente tider er på arbeidsplassene og i hvilken grad fenomener som assosieres med globalisering og konkurranse, har betydning for virksomheter og arbeidstakere. Forfatterne dokumenterer her hva som kjennetegner utviklingen blant virksomheter i norsk økonomi fra slutten av 1990-tallet til 2012, og i hvilken grad virksomhetenes tilpasninger kan forstås som følge av globalisering og produkt- og faktormarkedskonkurranse. Blant annet blir disse spørsmålene besvart:



Er arbeidslivet mer fleksibelt i dag enn for 10 år siden?

Har finanskrise og økt arbeidsinnvandring svekket de kollektive institusjonene i Norge?

Finner vi tegn på at det norske arbeidsmarkedet er mer segmentert etter finanskrisen?

Har globalisering og konkurranse medført økt bruk av resultatlønn til ansatte og ledere?

Har den norske omstillingsevnen blitt svekket over tid?

Medfører globalisering og konkurranse hyppigere nedbemanninger?

Skaper virksomhetsinterne reorganiseringer og omstillinger høyere sykefravær?


Analysene som presenteres, er i hovedsak basert på data fra Arbeids- og bedriftsundersøkelsen (ABU) 2012, men utnytter også data fra tidligere undersøkelser i 1997 og 2003. Kombinasjonen av surveydata og registerdata gir til sammen omfattende informasjon om både virksomheter og ansatte.