Lovreguleringen av kjønnsbalanse i norske bedriftsstyrer var en innovasjon i skjæringspunktet mellom næringsliv og likestillingspolitikk.
Hvilke ringvirkninger har lovkravet hatt nasjonalt og internasjonalt? Har holdningene blant norske næringslivsledere endret seg? Og har flere kvinner i styrene gitt flere kvinner i ansatt ledelse?

I denne boka presenterer forfatterne den første brede undersøkelsen av virkningene av det norske lovkravet om kjønnsbalanse i bedriftsstyrer. Målet med boka er å bidra til analyse, kunnskap og refleksjon om betingelsene for likestillingsutvikling i næringslivet og om kjønnskvotering som likestillingspolitisk virkemiddel.

På den ene siden er virkningene av kjønnsbalanselovgivningen relativt moderate. Smitteeffektene fra styre til ledelse er begrenset. På den annen side har andelen kvinner i styrene for noen av landets mest sentrale selskaper gått fra nesten total mannsdominans til bortimot kjønnsbalanse. I tillegg har lovkravet om kjønnsbalanse i næringslivsstyrer spredt seg til en rekke andre europeiske land. Den norske kvoteringslovgivningen har påvirket pågående internasjonale debatter om kjønnsbalanse i økonomisk beslutningstaking i lys av rettferdighet, demokrati og utnyttelse av samfunnets menneskelige ressurser.

Boka er skrevet for næringslivets og arbeidslivets aktører, studenter, forskere og for en opplyst samfunnsdebatt om likestillingspolitiske utfordringer i samfunns- og næringsliv. Den er redigert av sosiolog Mari Teigen. De øvrige bidragene i boka er skrevet av sosiologer og økonomer.