– Denne boken har vunnet både P2-lytternes bokpris og ungdommens kritikerpris. Det er velfortjente priser etter min mening. Forfatteren, har sett intervjuer, virker som en pretensiøs dust, men skrive, DET kan han. Dette er en utrolig spennende bok som har en sjelden god handling. Den liker seg med historien og blander inn skjønnlitteratur med et lite mordmysterium. Er vel kanskje ikke en særlig overraskende løsning, men det synes jeg passer perfekt for denne boken. Jeg liker Poe-skildringene og livet rundt Poe. Da jeg leste boken var jeg hele tiden redd for at boken skulle ta slutt. Den kunne vært mye lengre, er en del småhistorier om menneskene i boken som er kort fortalt, men er så gripende at jeg hsuker dem fremdeles. De kunne vært mye lengre, kanske en egen bok. Denne må alle bare lese! Støtt norsk litteratur på sitt aller beste.

– Etter at jeg oppdaget Edgar Allan Poes mesterlige noveller, måtte jeg har mer. Derfor fant jeg denne romanen svært interessant. Og det viste seg at den var usannsynlig vakker og realistisk skrevet - like bra som mesterens egen prosa, vil jeg påstå, men svært ulik selvsagt. Man får mye mer ut av boken dersom man har lest noe av Poe fra før av, eller i hvert fall er bekjent med amerikaneren. Boka kan fungere som en minibiografi, siden vi følger ulike deler av Poes liv, beskrevet på en kortfattelig, men skremmende vakker måte. Jeg ble mer interessert i Poe etter denne boka, og vil anbefale den til alle som har mulighet til å lese den.

– "Jeg skal vise dere frykten" er om Poe fra barnsben av som vi følger med gjennom hele oppveksten. Etter at moren hans dør av tuberkulose, må han flytte til et fosterhjem, og de nye foreldrene hans er veldig strenge, spesielt fosterfaren, John Allen. Fosterforeldrene forventer at Poe skal oppfylle kravene deres, noe som er rettere sagt enn gjort. Poe kommer fra fattige kår og han er en drømmer. Hele tiden drømmer han om å flytte til New York og bli forfatter. Etter at han gir opp universitetsutanningen og har en konflikt med fosterfaren, bestemmer han seg for å klare seg på egen hånd. Han vil dra, men han får ikke lov av fosterfaren til å ha med seg noen ting. Han må klare seg selv. Drømmen om å bli forfatter går i oppfyllelse etter mye tålmodighet for han blir ikke forfatter over natten. Men når folk endelig setter pris på verkene hans, begynner merkelige ting å skje. Novellene hans som blir trykket i magasiner blir til virkelighet. En herlig bok om en av tidenes prosadiktere som vil gi et større inntrykk på gamle og nye tilhengere. Spenning av høy kvalitet.

– I "Jeg skal vise dere frykten" forteller Frobenius om livet til en av 1800-tallets mest kjente forfattere - Edgar Allan Poe. Poe og hans motstander Rufus Griswold kniver om å fremme seg på tidens litterære scene på den amerikanske østkysten, Poe som forfatter og Griswold som redaktør. Og begge er avhengige av hverandre for å oppnå suksess. Griswold, som mange flere, synes Poes diktning er makaber, og etter hvert kommer det frem at en person med tilknytning til Poe tar diktene hans litt vel seriøst. Dette er en slags historisk roman, iblandet myter og fantasi. Boka er flott skrevet, med en stigende spenningskurve og uhyggelig stemning fra perm til perm. Forfatteren er dyktig i språket, det er intelligent og nøkternt skrevet med et godt driv. En mektig overraskelse var denne boken på undertegnede, og jeg vil huske den lenge. "Jeg skal vise dere frykten" fortjener mange lesere, og den har alt som skal til for å appellere til et bredt publikum. Dette må bli toppkarakter!

– Dette er en kul bok i samme stil som "Latours katalog", av samme forfatter. Boken har en stemning av gamledager, noe som gjør frykten enda mer fryktinngytende. Dette fortidige, foreldene og falmende preget, kommer godt frem og gir leseren en følelse som varer hele boken igjennom. Vi møter Edgar, dikteren, og hans venn Samuel som prøver å imponere ham med skrekkelige historier. "Jeg skal vise dere frykten" er nok en bok man med fordel kan lese flere ganger, for her er det mye mellom linjene. Forholdet mellom Samuel og Edgar, er for eksempel veldig interessant. Mange mulige tolkninger her. Bra bok. Dyktig forfatter.

– "Jeg skal vise dere frykten" er basert på Edgar Allan Poes liv og diktning. Det som imponerer meg aller mest er beskrivelsene av Samuel R. Her er boken og språket på sitt sterkeste. Samuels brev til mesteren (det vil si Poe) er skrevet uten komma, noe som fungerer som et kjempebra virkemiddel! Det er Samuel som viser oss frykten, og det er Samuels karakter og handlinger som gjør denne boken lesverdig. En annen ting som gjør inntrykk, er miljøskildringene. Man kan nærmest høre hestevognene og lukte støvet i gatene når man leser. Jeg syns boken er lengste laget: den kunne vært kortere og likevel båret historien frem.

– Vi befinner oss i New York i 1841, og en kvinne er funnet levende begravet på en kirkegård. Hun er brutalt lemlestet og dør etter kort tid av skadene. Litteraturkritikeren Rufus Griswold gjenkjenner det brutale drapet fra en av Edgar Allen Poes noveller. Han opparbeider et hat mot Poe, som han ønsker å knuse. Som om det var forfatteren selv som gjennom å skrive om drapet sto bak selve ugjerningen. Griswold oppsøker Poe, som er periodedranker, og konfronterer ham med sammentreffet mellom Poes novelle og det bestialske drapet. Poe benekter imidlertid ethvert kjennskap til det hele. Det viser seg at vi må tilbake til Poes barndom for å finne morderen, som er en person med en slik beundring for Poes diktning at han har gjort det til sin livsoppgave å virkeliggjøre det Poe - skrekkforfatteren av første klasse - beskriver i sin litteratur. Han gjør fiksjonen om til virkelighet. Denne romanen er i all sin grufullhet nydelig skrevet! Det forhold at forfatteren selv leser er en styrke ved denne lydbokutgaven. Det er ikke ofte det skrives litteratur av denne klasse i dag!

– I sin siste roman viser Frobenius hvor galt alt kan gå når virkelighet etterlikner litteraturen. Forlaget kaller denne romanen for en skrekkroman, men boken blir for estetisk velskrevet og vakker til å virkelig skremme leseren, noe som for all del skal tolkes som positiv kritikk. Vi blir kjent med gåtefulle kirkegårder og tæringssyke kvinner, karakterene blir nydelig beskrevet av en forfatter som behersker skildringer av både personer og miljø. Alt imponerer, men samtidig dannes det en noe skuffende distanse. Denne boken er allerede blitt en klassiker, men når ikke helt opp mot høyden til Latours Katalog. Likevel forbauser det ikke om også denne boken blir en stor vinner på det internasjonale markedet. Denne boken anbefales absolutt!