– Sterk lesing om konsekvensene av krig, langt utover det fysisike. Selvom boka handler om Tsjetsjenia, er nok mye overførbart til andre kriger og konflikter. Barn uten omsorgspersoner, mistenksomhet, uforutsigbarheten og utryggheten. Jeg leste boka mest fordi den lå i bokhylla, men ble raskt dratt inn i historiene til menneskene Åsne Seiersted har møtt og snakket med.

– I denne boken forteller Åsne Seierstad om sine reiser i Tsjetsjenia og Russland. Med utgangspunkt i dette gir hun en nær beskrivelse av hvordan enkeltmennesker i Tsjetsjenia faktisk hadde det under krigene der. I boken får vi møte både kvinner, menn og barn med sine ulike historier. Flere av barna er foreldreløse og bor på barnehjem. Kanskje særlig disse historiene gjør et sterkt inntrykk på meg. Alt i alt gir boken meg en beskrivelse av krigene i Tsjetsenia som er med på å øke min kunnskap på dette området. Jeg lærer rett og slett noe nytt uten å lese en ren historiebok. Her tas mennesker med og gjør historien unik. En bok jeg følte at jeg virkelig hadde noe igjen av å lese!

– En sterk og særdeles viktig bok! Åsne Seierstad skriver lett og godt om et vanskelig tema: mennesker i krig, og særlig barn; hvordan det er å vokse opp i krig. Dette er samtiden vi lever i. De mange historiene er skremmende og ufattelige. Det gjør ofte vondt å lese. Men historiene er for viktige til å bli lagt under teppet. De må frem i lyset! Forfatteren har gjort et glimrende arbeid med å få frem hvordan mennesker i denne delen av verden lever. Hun fremstår som en modig kvinne som tør å stille spørsmål og slik belyse urettferdigheten og ironien. Hun forteller om et folk som har blitt krenket i århundrer, om makt og ære, men også om godhet og varme. Dette er historier om et folk og et samfunn. Dette er historier om mennesker.

– Dette er definitivt en bok til ettertanke. Igjen har Åsne Seierstad skrevet om den rå virkeligheten i konfliktområder. Boka synliggjør urettferdigheten og hvordan fordommer og holdninger brukes for å rettferdigjøre drap. Jeg leste boka som om den skulle vært en roman og ønsket meg en oppfølger i det jeg bladde over siste side, inntil jeg minnet meg selv om at dette faktisk handler om mennesker. Da er jeg ikke lenger så sikker på at jeg vil vite hvordan det går med dem videre. Når det er sagt kan det i perioder bli mange navn og mennesker som kan være vanskelig å huske i det Seierstad stadig vender tilbake til tidligere omtalte personer som ikke alltid er like enkel å skille fra hverandre.