Kjell Reidar Hovelsrud har møtt mange isbjørner, både som forskningsassistent i unge år og som fangstmann senere. Tittelen Svalbard – på livet løs sier sitt. Hovelsrud har opplevd – og overlevd –dramatiske møter med bamsen, kulde, uvær og ufrivillig dykk i iskaldt havvann. Deler av denne boka er spennende som en god krim, og har også faktabokser og kapitler som forteller om klimaendringer, dyreliv samt historiske hendelser knyttet til øygruppa.

Lendefangst av isbjørn – alene
Kjell Reidar er på Edgeøya. Han er en unggutt i tjueåra, feltassistent, og skal fange bjørn alene for første gang. Den lille gruppen med bjørneforskere skal bo over et år i isolasjon uten mulighet til kontakt med omverdenen. Dog har de en radiosender med mottager. Men den går i stykker. Dette omfattende forskningsprosjektet på slutten av 1960-tallet var medvirkende til at isbjørnen ble fredet i 1973. Kjell Reidar har satt opp teltet og festet kjøttåtet i en line. Andre enden av lina skal han ligge på, slik at han våkner når bjørnen røsker i åtet. Da skal han skyte et bedøvende prosjektil i bjørnen, og det er viktig å treffe riktig. Utrolig nok sovner han i teltet, og bråvåkner av brutale røsk i lina. En sulten bjørn er i gang med åtet, og snart vil den gyve løs på desserten som skjelvende befinner seg i teltet.

Dette er bare en av mange bjørnemøter. Aggressiv bjørn har fulgt etter ham helt inn i ei fangsthytte, men heldigvis oppdaget den et smakfullt matlager. Hovelsrud befant seg i rommet innenfor, og det var dårlig med våpen der han var. Man blir også imponert over skiturer og sledeturer som begås i ensomhet og under sterk kulde, for det er gjerne uforutsette hendelser og uberegnelig vær som gjør at turer tar tid, gnagsår blir store og maten tar slutt. Og så er det de trange fangsthyttene som man gjerne deler med flere...Det er hyggelig, men det er bedre å bo i isolasjon alene, enn sammen med et menneske eller flere som du ikke kommer godt overens med, sier Hovelsrud. Det kan ende med slåsskamp.

Gennom isen
Hovelsrud har fartet over fjorder der bølgene er seks meter, farkosten liten gummibåt og passasjeren skrekkslagen. Han har også gått gjennom isen med beltebil. Heldigvis hadde han ro nok til å vente til bilen var nesten helt fylt med vann for å utligne trykket, før han forsøkte å få opp døra, komme seg ut og legge på svøm oppover … mot et hull i isen. Men hvor kan det være? Historien er ikke anbefalt for folk med hang til klaustrofobi. Det var sekunder før det gikk galt, og episoden sitter godt i kroppen hans, femti år etter.

Hunder har vært viktig for transport og selskap, og Hovelsrud satte stor pris på dem. De var hardføre tøffinger. Her er fortellingen om den modige Bjosse som biter seg fast i bringa på bjørnen og redder både hundespann og mann, og historier om da hundene ble dekket av flere meter snø eller islag og måtte graves og hakkes løs, halvdøde, og masseres til live.

Deler av boka forteller om klimautvikling på Svalbard de seneste åra, faktabokser forteller om pattedyr, fugler, kulldrift og stasjoner på Svalbard, og avslutningsvis får du vite litt om polare pionerer som har satt sine spor i historien til denne øygruppa. Kjell Reidar Hovelsrud bygde sin egen fangsthytte i Mushavna, men han har fartet mye rundt andre steder og også jobbet i turistnæringen. Nå er hytta i Mushavna solgt til Sysselmannen, og får besøk av turister. Hovelsrud har levd et tøft og hardt liv på Svalbard, men han ville ikke vært opplevelsene foruten.

Boka er en oppdatert og utvidet utgave av Svalbard, et eventyrlig polarliv, 2008.