Bodvar nærmer seg slutten av livet. I dagene på sykehjemmet glir han inn og ut av demensen og tiden. Han minnes gården der han vokste opp, den vanskelige perioden under krigen da faren forsvant, og det første møtet med Magda og livet utenfor bygda.

Årene er gått, og Bodvar har selv blitt far. Han er urolig for om han har sviktet like grunnleggende som faren gjorde. Ingen kan leve feilfritt, men er det mulig å beholde verdigheten likevel? Makter vi å tilgi oss selv?