Jeg er fortsatt her inne i mørket

«Du må skrive mer, Annie Ernaux.»

«Slik er litteraturens kraft. Og slik virker Annie Ernaux' korte, usentimentale opptegnelser fra da hun så moras forvirrede ansikt i heissprekken når hun forlot henne etter besøkene på sykehuset. Jeg er fortsatt her inne i mørket vekker minner som trenger seg ned i fingertuppene når jeg skriver denne anmeldelsen, og konklusjonen er uunngåelig: "Du må skrive mer, Annie Ernaux.»

«.. rå og umiddelbar ... Samtidig som dagboknotatene i Jeg er fortsatt her inne i mørket har en mer akutt valør enn mange av Ernaux' utgivelser, søker også disse notatene seg mot hennes nøytrale litterære form, mot det kontante som kjennetegner hennes skrivemåte ... Hennes samlede forfatterskap insisterer på viktigheten av å alltid se på nytt, alltid tegne på nytt.»

«.. utfyller bildet av en forfatter med unik evne til å dokumentere hverdagsliv ... Bokas litterære form tvinger leseren til å se i øynene det som er, ta det inn i form av lukt, hva som skjer med kroppen mot slutten av et liv ... Annie Ernaux' dagbok minner om noe som mangler i offentlig debatt om helsepolitikk - og som manglet i min familie: Aksept av menneskets sårbarhet, dets utsatthet for sykdom og død som grunnleggende sider ved tilværelsen.»

«Med utgangspunkt i morens Alzheimers sykdom, utforsker den franske Nobelprisvinneren Annie Ernaux grunnleggende temaer som alderdom, den kvinnelige erfaringen og sorg. Resultatet er lammende og rystende.»

«Mellom linjene i Annie Ernauxs direkte og ofte følelseskalde observasjoner, leser man hennes egen angst for alderdommen.»