– Elling dukket opp i en blogg

Ingvar Ambjørnsen intervjuet av Knut Gørvell

– I år er det 20 år siden den fjerde og siste romanen om Elling, Elsk meg i morgen, kom ut. Når og hvordan fant du igjen Elling?

– Han dukket opp ved en tilfeldighet på høstparten 2013 da en person ville ha meg til å blogge for en blogg-portal. På den måten oppstod tanken om Elling som blogger.

– Jeg hadde trodd Elling var død for meg, men da var han tilbake. Det førte til turné over store deler av Norge med nye Elling-blogger. Da det var blitt så stort igjen, kjente jeg at jeg måtte ha et gulv til det hele – ha ham i en ny roman. Det første jeg så av Elling nå, var at han satt i en sokkelleilighet i en gammel villa på Grefsen.

– Hadde du planlagt å la Elling gjenoppstå?

– Dette var overhodet ikke planlagt. Jeg var fullstendig ferdig med Elling for 20 år siden. Jeg har fått spørsmålet en million ganger om å ta ham opp igjen, men det mente jeg var helt uaktuelt. Men turneen med Elling som blogger førte ham tilbake som en ivrig ytrer i vår tid. Da var det også nødvendig å skrive romanen med dette utgangspunktet.

– Er Ekko av en venn en fortsettelse av den siste Elling-romanen Elsk meg i morgen?

– Hvor Elling har vært i alle disse årene, vet ikke jeg, og det er jeg heller ikke interessert i. Denne romanen er på ingen måte en direkte fortsettelse av de fire første bøkene, for det ligger mange år imellom. Nå møter vi Elling på Vestfoldbanen på vei til Oslo med buss for tog fra Drammen. Det er en mann i slutten av femtiåra. Fire yngre enn meg selv, født i 1960.

En grunnleggende ensomhet

– Hva handler Ekko av en venn om?

– Denne romanen er en beretning om Ellings tilbakekomst og hvordan han etablerer seg på sin siste bostedsadresse. Han er ved reisens ende. Alle Elling-bøkene handler om en grunnleggende ensomhet. Denne boka likner mest på den første romanen, Utsikt til paradiset. Elling er igjen nesten helt alene. Han forholder seg til personer som er mer eller mindre utenfor rekkevidde – folk på venteværelset hos legen, i kassa på nærbutikken eller på en kaffebar. Men Elling er ikke tett på noen.

Mottakelsen

– Hva tror du om mottakelsen nå så mange år etter siste bok?

– Jeg er ikke veldig stressa. Jeg tenker det blir litt blanda drops. Det må det bli etter alle disse åra som har gått, for jeg skrev jo den første allerede i 1992. Det finnes så mange lesere, og fire bøker som blir lest på mange måter, og i tillegg finnes det tre filmer og to teaterstykker. En eneste saus.

– Når jeg har turnert med Elling-bloggene, har jeg likevel fått en overveldende respons. Ingen av dem som har vært til stede, har hatt problemer med å forholde seg til den nye Elling.

Vil lytte til leserne

– Nå når du har åpnet opp for Elling, blir det flere romaner om ham?

– Det avhenger av responsen. Jeg er en fyr som har hundreogfemtitusen ideer i huet. Jeg får ikke skrivesperre, men derimot er jeg opptatt å forfølge de gode ideene. Nå er jeg så gammal at jeg er villig til å lytte til hva leserne mine er interessert i, for jeg har kanskje ikke så mange bøker igjen i meg. 

– Jeg tenker ikke så mye på kritikerne, men på hva leserne mine sier. Og jeg tenker på salg. Jeg har funnet Elling igjen, og vil gjerne prioritere ham om det er det folk ønsker.

– Og til slutt – hvor lik er Elling Ingvar Ambjørnsen?

– Jeg pleier å svare at det er ikke noe av ham i meg, eller ingen paralleller, men ingen av vennene mine klarer å holde seg alvorlige når jeg sier det. Alle som for eksempel har sett meg forsøke å finne ut av et dataprogram, ser Ellingen i meg.

Intervjuet er en redigert versjon av et intervju Knut Gørvell i CappelenDamm har gjort med Ingvar Ambjørnsen i forbindelse med utgivelsen av boka