"En av de beste bøkene fra denne flittige forfatterens hånd," skrev Magli Elster om Min Marion i Arbeiderbladet.

I Min Marion møter vi to mennesker som fødsel og skjebne har gjort annerledes; de halter begge to, men ikke bare på foten. Hun lager hatter, han er alt mulig-mann som reparerer bruks- og pynteting fra syltekrukker til Mozart-byster. De finner inn til hverandre disse to frosne, ensomme individer, ja, de er ikke mindre borgerlige enn at de besøker byfogden etter en stund. Men problemene melder seg. De kommer delvis innenfra, fra deres vare, engstelige sinn, men mest fra husverter og andre. Det blir til at de finner seg en båt på havnen, eller en havn om bord i en båt, hvor de former et samliv som gir håp for fremtiden.