– Dette er som "Idas dans", en utrolig bra bok. Det er en dagbok skrevet av Jon Magnus om sin kone Elisabeth. Vi følger dem i et års tid gjennom Elisabeths sykdomstid. Hun har brystkreft, noe som desverre rammer mange kvinner. Jon Magnus forteller sin kones historie på en god måte, og i tillegg til alt det triste og sykdomsrelaterte får vi også en nydelig historie om familie, kjærlighet og sorg.

– Denne dagboken tar oss med gjennom en kvinnes kamp mot kreft, sett gjennom ektemannens øyne. Jon Magnus skriver veldig åpenhjertig, og man kan så vidt skimte den desperasjonen og håpløsheten han føler, selv om ord ikke alltid strekker til for så alvorlige situasjoner. Vi følger de største opp- og nedturene gjennom sykdommen, og som leser ble jeg beveget og til tider opprørt, på grunn av beskrivelsene av et helse-Norge som ikke fungerer som det skal. Boken er viktig som en påminnelse om at politikerne ikke trenger å lene seg fornøyd tilbake på dette feltet, for her er det veldig mye som mangler. Magnus skriver så fint og lett om sin store kjærlighet, sin kone Elisabeth, og han får veldig godt fram menneskene bak statistikken. Veldig trist, og veldig vakkert, og et tema som i følge statistikken vil berøre alle nordmenn på en eller annen måte, personlig eller i familien.

– Jons kone Elisabeth har lenge følt seg trett og slapp. En morgen finner hun en kul i det ene brystet. Verden går i stykker når kreftdiagnosen er et faktum. Samtidig begynner Jon å skrive dagbok. Det blir en dagbok om kreft og kjærlighet, om håp og smerte, og om et helse-Norge, som ikke akkurat går på skinner.
Jon skriver for at Elisabeth skal få lese dagboken når hun bare blir frisk igjen. Men Elisabeth blir ikke frisk..
En gripende bok som vekker mange følelser. Sorg, glede, tanker om egen udødelighet. Jon Magnus skriver så personlig og vakkert, og med uendelig mye kjærlighet. Denne boken har jeg hatt stor glede og nytte av, både som privatperson og som helsepersonell. Den har vekket både tårer og latter.

– Dette var en bok som virkelig grep tak rundt hjertet mitt. Jeg følte virkelig med Anders Magnus og resten av familien hans. Historien om den svært syke og svake men samtidig utrolig sterke Elisabeth kommer jeg aldri til å glemme. Det er ikke ofte jeg gråter av en bok, men når jeg leste denne boken spratt tårene frem gang etter gang. Særlig fordi boken fikk meg til å føle at jeg virkelig ble kjent med hele familien i boken. Det ble dermed ekstra trist å se hvordan det er når den ene personen på jorden som du virkelig elsker blir rammet av en alvorlig sykdom. Boken anbefales på det sterkeste, til kvinner og menn i alle aldre.