– Rachel Walsh blir hentet hjem til familien i Irland fra New York etter at hun blir innlagt på sykehus for pumping etter noe som oppfattes som et selvmordsforsøk. Etter det første sjokket, Rachel er da tross alt ingen narkoman, hun er ingen rusmiskbruker, hun bruker bare litt forskjellige rusmidler innimellom, finner Rachel ut at et opphold sammen med filmstjerner og kjendiser på avrusningsklinikken Cloisters kanskje ikke er så dumt. Kjæresten har nettopp gått fra henne og hun har mistet jobben, så en liten ferie for å hvile seg litt og komme til hektene er nok ikke så dumt. Hun kommer inn på Cloisters, men tilværelsen der blir ikke så glamorøs som hun hadde seg. Og hva gjør egentlig Rachel der, hun er jo ingen rusmisbruker. Etterhvert som vi blir bedre kjent med Rachel får vi høre hennes historie og sakte men sikker blir Rachel tvunget med å ta et oppgjør med seg selv. Boka er lettlest og fengende, og selv om den går i kategorien "chick-lit" så tar den opp et alvorlig tema.

– Denne gangen er det Rachel Walchs liv vi skal få være med på, søsteren til Claire i "Vannmelonen", og Maggie i "Engler i LA". Som alltid skriver Marian Keyes levende, vittig, lettlest og fengende. Boka er vanskelig å legge fra seg og at den er såpass tykk er bare et stort pluss! Det var litt trist da det nærmet seg slutten, følte nesten av Rachel og hennes venner var blitt mine venner. En vesentlig del av boka foregår på et behandlingshjem for avrusning og her skjer det litt av hvert. Det er mange forskjellige typer mennesker her, og vi får innblikk i deres innerste hemmeligheter. Spennende, morsom og underholdende lesing!

– I denne romanen møter vi igjen en av Walsh søstrene, denne med navn Rachel. Hun er bosatt på Manhatten i New York, og syns hennes liv der er aldeles strålende med full fart og festing store deler av uken. Da hun uheldigvis tar for mange sovetabletter som for andre virket som et selvmordsforsøk begynner alarmen for alvor å ringe for hennes romkamerat. Rachel må på avrusning, men bare for å roe familien, for hun har da aldeles ikke noe rusproblem, og for å ha en ferie. Hennes opphold blir litt annerledes enn hun ventet og vi følger henne på hennes to måneders opphold. Denne boken handler mye om fornektelse, men handlingen er litt innlysende. Det er få overraskelser og spenningskurver, men helt greit lesestoff.

– Rachel har levd et utsvevende liv i New York de siste årene, og de siste månedene har hennes kokainmisbruk blitt så alvorlig at hun knapt har fokus på noe annet enn rusen og kjæresten, som misliker sterkt at hun ruser seg. Det hele ender i at Rachel blir funnet av venninnen Brigit etter å ha helt nedpå store mengder Valium og blir sendt på sykehus for å pumpes. Rachel ser det hele som et uhell, men det er ikke Luke og Brigit enig i. Margaret, søsteren til Rachel, kommer til NY og tar henne med seg tilbake til foreldrene hjemme i Dublin. Der er hun i kort tid før hun blir sendt til Cloisters, en avrusnings-/avvenningsinstitusjon. Dette er en veldig lettlest bok og det er ikke noe strev å komme seg gjennom de 600 sidene. Boka er skrevet i typisk chick-lit-stil med mye feelgood-vibber til tross for den tragiske situasjonen Rachel har kommet seg opp i. Det er veldig lett å identifisere seg med personene i boka, og de siste sidene er det nesten så jeg sitter med en klump i halsen når Rachel prøver å ordne opp i forholdet hun har hatt til Luke.

– Rachels liv ligger i grus. Sånn helt uten videre, bare fordi hun ved et uhell tok en overdose. Hun har fått sparken fra jobben, kjæresten slår opp, og attpåtil reiser familien hennes fra Irland, til New York for å hente henne hjem! Og som ikke det var nok, vel hjemme blir hun plassert på et rehabiliteringshjem. Rachel er helt forvirret, hun har da ikke noe problem med narkotika, og hvorfor kommer ikke kjæresten, Luke, og tar henne med tilbake til NY? Etter et par uker tilpasser Rachel seg livet på rehab, hun møter den mystiske Chris, og Luke er så godt som glemt. Dette er en fantastisk feel good-roman. Helt fra begynnelsen fanger den nysgjerrigheten, og vi er like forvirret over hva som har skjedd med Rachel som hun selv er. Virkeligheten avsløres litt etter litt, mens Rachel tenker tilbake på hva som gikk galt. Livet på rehab blir beskrevet på en morsom, om kanskje ikke helt realistisk, måte og persongalleriet er mildt sagt fargerikt. Denne boken passer perfekt på en grå kjedelig dag, og den setter deg garantert i godt humør!

– Jeg elsker bøkene til Marian Keyes, og gledet meg selvfølgelig til å lese denne også. Dessvere må jeg nok si at jeg ble så indelig skuffet. Det er som om forfatteren har en mal, som hun nå bruker gang på gang, og historiene blir de samme, bare med forskjellige navn på hovedpersonene. Denne gangen heter hovedpersonen Rachel, hun bor, som mange andre av Keyes hovedpersoner i New York, sammen med en venninne, og hun er fra Irland. Hun har (selvfølgelig) mange søstre,(det er visst aldri brødre i Keyes bøker), og hun sliter fryktelig med livet sitt. Selv om boken inneholder emner som burde kunne beskrives med sjarme og kjærlighet, mener jeg at denne inneholder for lite av begge deler. Jeg brukte hele 2 uker på å lese denne boken, mens jeg vanligvis leser en Keyes bok på 2 døgn. Det sier det meste!

– Rachel er 27 år gammel, og bor i New York. Der lever hun livet, og fester til langt på natt. En kveld tar ting litt overhånd og hun tar altfor mange sovetabletter. Familien kommer til unnsetning og de sender henne til et behandlingshjem langt ute på bygda. Rachel skjønner overhodet ingenting, og mener hun ikke har problemer. Hun finner ut av at dette behandlingshjemmet er et spasenter for kjendiser! Da blir det hele noe annet! En tankevekkende historie, som er veldig bra! Den er både rørende og hysterisk morsom. Boka er absolutt å anbefale til de som vil lese en bra bok.