– Denne boka er ikke god. Den er ikke så ille språklig sett, men ser man på strukturen er det umulig å fatte noen sammenheng. Det er bare et stort rot, og det er ikke mulig å skjønne noe. Man vet aldri hvor i kronologien man befinner seg, og ender opp med å sitte forvirret tilbake og lure på når i historien noe egentlig skjedde. Den handler om psykiske problemer. Denne boka har nok vært fantastisk terapi for Sofia, det at hun har fått fortelle historien sin, men hun gir et litt dårlig inntrykk av seg selv. Hun får seg selv til å virke rent egoistisk, og hun skildrer seg selv som verdensmester i selvmedlidenhet. Slik som hun skildret andres meninger om henne, særlig i begynnelsen av boka, virker bare ikke realistisk! Selv om den er en biografi. Det virker litt som om Sofia har fått et feil inntrykk av andre også. Boka er enkel og grei å lese, men dyr, så det var ikke verd prisen. Men temaet er viktig, så interesserer du deg for ungdommers psykiske problemer, er denne grei å få med seg.

– Dette er en modig bok, skrevet av en ung jente med dypere og mørkere forståelse for omverden enn gjennomsnittsmennesket. Ungdom i dag bærer ofte på psykiske problemer av forskjellig art, men Sofia er ikke som andre ungdommer, hun ser ut til å ha fått alle lidelsene på en gang. Hun har siden barndommen bæret på en viten om at verden ikke er en god plass, dette og kampen mot å bli voksen resulterer i dype psykologiske problemer som selvskading og anoreksi. Boken beretter om hennes kamp for å overleve, hennes selvdestruktive atferd og spiseforstyrrelser som er blitt daglig innslag i hverdagen hennes. Du får en naken beskrivelse av helsevesenet, sett fra en psykisk syk pasients øyne. Alt fra gode, varme hendelser, til klaustrofobiske opplevelser og tvang. Mange av Sofias opplevelser og behandling virker skremmende på oss, særlig sett ut fra at handlingen foregår på Svenske sykehuset, ikke stort ulike våre egne. Boka veksler mellom fortid og nåtid, noe som gir et godt innblikk i hvordan disse sykdommene har påvirket henne. Veien vi følger Sofia fra legene gir henne opp, og mot et bedre liv er rørende beskrevet.

– Sofia har skrevet om sitt eget liv, som selvskader, anorektiker; en hverdag som overskygges av hennes psykiske problemer. Sådan sett er boka rørende og dyp; psykiske problemer er som oftest det, men du merker en svakhet i historien gjennom hele boka. Hun skriver utifra seg selv, uten noen imponerende refleksjonsevne eller forfatterprestasjoner. Selve boka er ganske forvirrende da du ofte ikke er sikkert på hva som er tilbakeblikk eller ikke. Den er skrevet litt "rotete" rett og slett, noe som ikke kan gjemmes under matta selv når man tar i betraktning forfatterens unge alder. Likevel er boken rørende når du følger hennes vei tilbake til lyset og livet, men selv en god historie kan også være dårlig skrevet. Historien gjør dessverre ikke opp for dårlig oppbygning i dette tilfellet.

– jeg begynte å lese boka uten å være ute etter noe spesielt, men skjønte snart at dette var en roman som handlet om noe hun virkelig hadde opplevd og kjent på kroppen. smerten og håpløsheten var lett å sette seg inn i, og klart og godt skildret. jeg ser det noe ustrukturerte i boka som et uttrykk for en indre tilstand av uro og uoversiktelighet, derfor vil jeg ikke trekke frem dette som noe negativt men heller si at det uthever temaet og stemningen i boka på en fin måte. jeg synes også at den kritiserer måten unge psykiatriske pasienter blir behandlet på uten at noen blir fremstilt som monster. man kan forstå fortvilelsen både hos pasienten og behandlerne, og det synes jeg er et bra trekk ved boka. jeg har dessverre ikke rukket å lese boka helt ferdig, for jeg mistet den, men inntil videre er inntrykket svært positivt!

– Da jeg åpnet denne boken tenkte jeg at jeg skulle få lese en bok som handlet om psykiske lidelser og spiseforstyrrelse. Temaet er det, men man gjennomskuer forfatteren, som også er hovedpersonen i boka, at hennes egen selvmedlidenhet er den som egentlig skriver. Boken er lite strukturert, og kronologisk skrevet. Da jeg lukket boka etter jeg hadde lest den ferdig hadde jeg allerede for 100 sider siden bestemt meg for at det var første og siste gang jeg leste den boka.
Det som, kanskje, er bra med boken er at man i en viss grad lærer seg om spiseforstyrrelser, men hvis jeg skulle anbefale en bok som omhandlet det tema, ville jeg ikke anbefalt denne boken. Skuffet, rett og slett.