– "Olaf G" er en slags biografi. Og det er en slags tegneserie. Kort oppsummert drar tegnerene Lars Fiske og Steffen Kverneland på studietur til Tyskland for å finne ut mer om, og å gå i fotsporene til, deres forbilde Olaf Gulbransson. Olaf G. var en norsk tegner som rundt 1900-tallet emigrerte til Tyskland og gjorde en stor karriere der. Dette er en morsom måte å formidle historiske opplysninger på, og det fungerer tidvis meget bra. Men til tider blir det ganske kjedelig også... Jeg likte boken temmelig bra, jeg kommer neppe til å lese den på nytt, men angrer ikke på at jeg plukket akkurat denne fra hylla på biblioteket. Boken er i a4-format, og er pent innbundet. Tegningene er både i farger og sort hvitt, og av gjennomgående høy kvalitet. Synes du det høres interessant ut? Sjekk den ut!

– Dette var et høyrisiko prosjekt, dersom det skulle være noen tvil. To tegneserieforfattere som skal berette om Olaf Guldbrandsens liv og virke, samt deres forhold til dette, står i umiddelbar fare for å bli sært, navlebeskuende og pretensiøst. At boka skal fylles med tre vidt forskjellige tegneres bilder, styrker troen på en fallitt ytterligere: Kverneland med sin stiliserte, gjerne overdrevne, realisme befinner seg i et helt annet visuelt univers enn computer-kubistiske pennen til Lars Fiske. Guldbransen, på sin side, befinner seg milevis fra de to, både i tid og uttrykk. Men de har klart det: Olaf G. er et mirakel! Boka lar seg vanskelig plassere i et sjangerlandskap, den befinner seg på flere steder simultant. Den er en reiseskildring, en biografi, en historisk-drøftende tegneserieroman - ikke vekselvis, men samtidig! Noen sammenliknende vurdering vil jeg ikke berøre med ildtang: vi snakker om kunst som spiller på hverandre; Fiske og Kverneland bruker hverandre hele veien helt bevisst. Dette formidable, og tidvis rabulistiske samspillet resulterer i et nyskapende scoop av en bok. Denne må du lese, enten du elsker, hater eller er liesæl overfor tegneserien som medium.

– Olaf G er den beste tegneserieboka som har kommet i Norge noensinne. Det vil jeg tørre å påstå etter gang på gang å ha lest denne kombinerte reiseskildringen, biografien og portretteringen. Norges kanskje to beste tegneserietegnere om dagen har mikset stilene sine i hyllest til deres felles idol, og resultater et fantastisk morsomt, belærende, nyskapende, inspirerende og kunsterisk knakende godt gjennomført. Reiseskildringen av de to tegnernes mellom puber og museer i Tyskland er morsom. De har gjort seg selv til tegneseriefigurer, og utleverer seg på herlig måte. Og måten Fiskes kubisme blandes med Kvernelands blanding av karikerte og realistiske tegninger gjør det både kunstnerisk og grafisk utrolig spennende og variert. Biografien over Olaf Gulbransson. er i seg selv viktig som dokument fordi de to tegnerne av all sin kraft fremhever Olaf G for den store kunstneren få vet at han faktisk er. Vi får mange tegninger fra hans hånd som i seg selv understreker dette slik at du ikke trenger å tvile på Fiske og Kvernelands bunnløse fascinasjon. Biografien er også utrolig morsom med sine anekdoter og portrettering av en interessant og sammensatt person. Olaf G er som tegnerne selv har påpekt en perfekt tegneseriefigur i seg selv, men tegnerne har laget perfekt balanse mellom karikering og følsom portrettering. Her vises han fram både som en spesiell og litt rar einstøing, og et stort menneske. Og alt dette er bundet helhetlig sammen med naturlige overganger og en knallsterk helhet.

– Dette går adrig bra tenkte jeg, Lars og Steffen på studietu(jmf."Slyngel"02). Hvordan det gikk er til min store fornøyelse godt dokumentert i denne boka. "Olaf G" er på mange måter en stilstudie i tre tegneres uttrykksmåte og fortellerstil. Fiskes psykodeliske kubisme, og Kvernlands nermest realisme står i stor og god kontrast til hverandre og Olaf Gulbranssons minimalistiske og sikkert fortellende strek. Med Tegernsee som bakteppe klarer forfatterene å fortelle en drivende morsom, engasjerende og varm historie om en av norges kanskje mest kjente ukjente kunstnersjeler. De klarer etter min mening å formidle personen bak tegningene på en god måte, med anektdoter og detaljer som er biografer verdige. Å tegne en biografi er ikke en enkel oppgave som jeg synes Lars Fiske og Steffen Kvernland har løst på en forbilledlig måte. "Olaf G" er herved anbefalt alle med eller uten interesse for norsk og Bayersk kulturliv. Jeg har i alle fall fått lyst på Øl, Calvados og Bayersk postei!