Roma

Simen Ekern har skrevet om Romas nære historie fra andre verdenskrig og fram til i dag - en periode der politikk, religion og kriminalitet overlappet hverandre og dannet en maktstruktur som fremdeles setter sitt preg på landet og byen.

Spesielle møter
Denne boken begynner da lyset kom til Roma på femtitallet, da byen skulle begynne et nytt liv etter fascismens fall og andre verdenskrig. Men fascismen, støttet av krefter i statsapparatet, forsvant ikke helt og blomstret opp igjen på 70-tallet, militante bevegelser på ytterste venstreside fikk større oppslutning enn i noe annet europeisk land, og volden florerte. Drømmen om det søte livet, la dolce vita, falmet, men forsvant aldri helt. Simen Ekern har vandret gatelangs i den evige stad, vært på tvilsomme nattklubber, snakket med mennesker som har helt spesielle historier å fortelle - for eksempel slektningen til Mussolini, som bærer hans mansjettknapper som øredobber, eller den maktglade politikeren og senatoren på 92, Giulio Andreotti og den tidligere terroristen fra Røde brigader, Valerio Morucci

Det voldelige 70-tallet
Italia har aldri tatt et skikkelig oppgjør med fascismen slik Tyskland gjorde det, skriver Ekern. Høyresiden dominerer, og selv borgermesteren har en fortid som fascist. Hva er det da som hindrer en ungdom å kalle seg fascist? spør filmskaperen Nanni Moretti i et møte med forfatteren. Å kalle noen for fascist, er ikke lenger er en fornærmelse i Italia, mener han.

Skal man fortelle om Romas nyere historie, kommer man ikke utenom de voldsomme 70-årene, med opprøret mot høyresiden og framvekst av den venstreekstremistiske grupperingen Røde brigader som sto bak kidnappingen og henrettelsen av politikeren Aldo Moro. Det endte med at Moro ble funnet død i en liten, rød Renault på Via Caetani 9. mai 1978. Men den første bomben gikk av i 1969 i et banklokale i Milano, og fortsettelsen er som kjent blodig. Tiåret som fulgte kalles blyårene, og nesten fire hundre mennesker døde som følge av terrorangrep og attentater. Man antar at det var tretten tusen tilfeller av politisk vold i Italia fra 1969 til 1980. Unge nyfascister og militante kommunister byttet på å slå hverandre helseløse ... I 1972 var fascistpartiet faktisk det fjerde største i Italia. Man kan trygt si at venstresiden har tapt og vært håpløst tafatte i møtet med mediemogulen og høyresidens Silvio Berlusconi, hevder Nanni Moretti.

Den gamle mannen og makten
Den mest markante politiker i etterkrigstiden, før Berlusconi, er Giulio Andreotti. Han er 92 år da Ekern blir innvilget en eksklusiv audiens hos mannen som kanskje sitter med sannheten om attentatene, mafiaens innblanding og konspirasjonsteorier. Han er liten, tynn og blek, men med sterk utstråling av makt. Han kalles pavenes venn og skal ha vært mafiaens kontaktmann i Romas politiske maktsentrum. Han ble dømt til 24 års fengsel, men ble reddet av pave Johannes Paul II og deretter frikjent, Til tross for sitt frynsete rykte sitter han som senator på livstid. Han har vært statsminister sju ganger, forsvarsminister, innenriksminister ... og det er samtidig hevet over tvil at han har vært mafiaens kontaktperson samt pavens mann innad til politikkens sentrum. Intervjuet med Andreotti avsluttes med at han innrømmer å vite mye om det som hendte, men han presiserer at han heldigvis ikke vet alt, da hadde de drept ham. Hvem de er, forblir ubesvart.

Guds by
Roma er pavenes hjemby, og kirken har hatt en sterk innflytelse på byens befolkning - omgangen mellom kirkens menn og de politiske lederne har vært tett. Etter 2. verdenskrig og fascismens fall, trengte kirken en forbundsfelle, et parti som kunne representerer de mange katolikkene, og Det kristendemokratiske partiet, der Giulio Andreotti tidlig markerte seg som stjerne, ble partiet som fikk økonomisk støtte av Den hellige stol. Vatikanet har operert i gråsoner med tanke på økonomisk kriminalitet og har dessuten vært flinke til å lukke øynene for lysskye transaksjoner. Simen Ekern forteller også engasjert om innspillingen av filmen som denne byen er så kjent for, Fellinis La Dolce Vita, det søte liv, og de påfølgende diskusjonene på 60-tallet om moral. Og han treffer mennesker som gjør sitt beste for å leve det søte liv, på nattklubber og obskure utesteder. Roma er en annerledes fortelling om en helt spesiell by, og den er glitrende fortalt.