– Kjempespennende bok om professoren Robert Langdon og mysteriene han klarer å vikle seg inn i. Symboler, skjulte skatter, en krypt, en gal mann og høy spenningsfaktor kan oppsummere denne boken på en rask måte. Anbefales!

– Symbol-spesialisten Robert Langdon blir lurt til å tro at hans gode venn og mentor, Peter Solomon, har bedt ham holde et foredrag i Capitol-bygningen, men det som venter ham der er langt mer skremmende. Og nok en gang befinner Langdon seg midt i et dødbringende og farlig kappløp. Dette er desidert en av de bedre spenningsromanen jeg har lest på svært lenge. Den har alt. Et utrolig fascinerende plot som driver deg til å lese videre, et persongalleri som forbløffer og fascinerer, og en historisk innsikt og kunnskap som overvelder. Dette er en bok egnet til å fengsle alt fra historikere, krimentusiaster, religions- og symbolinteresserte til den allmenne leser. Det er en flott roman som du virkelig bør få med deg.

– Dan Brown er ikke helt ukjent for å skrive spennende og intense spenningsbøker, men min tanke er at Brown kanskje burde vurdere å tenke nytt, da han har en tendens til å kverne på den samme leksa og bruke nøyaktig den samme skrivestilen, som for meg blir alt annet enn original. Boken er for all del spennende og byr på mystikk og action, men jeg føler at det hele har blitt skrevet før, av, ja nettopp, Dan Brown. I denne boken dykker Robert Langdon inn i kunstverkenes verden, og i Washington DC opplever Langdon og hans nye kvinnelige bekjentskap at mysterium på mysterium avdekkes, der hemmelige organisasjoner og mystiske konspirasjoner blir en del av deres reise og bokens handling. Boken er til tider veldig spennende, men den drukner likevel i det faktum at det blir ikke originalt nok. Brown har også en tendens til å dvele ved det unødvendige, han beskriver enkelte spor og hendelser med slik detalj at mystikken forsvinner fullstendig og kun det patetiske står igjen. Nei, dette er ikke en bok jeg vil anbefale uten videre, med mindre du er blodfan av Brown og hans skrivestil!

– "Det tapte symbol" kan være litt slitsom med alle gåtene, kodene og mysteriene som må løses, men som bare leder videre til nye gåter og mysterier som igjen leder videre til flere gåter. Hvis det skal være mulig å følge med på alt sammen, trengs det fred og stillhet når man hører på den. Selv da kan det være vanskelig nok å konsentrere seg om å skjønne den kompliserte og innviklede handlingen. Jeg har hørt og lest flere av Dan Browns bøker og lydbøker, og han har i stor grad brukt den samme oppskriften på å skrive alle krimbøkene sine, om enn med litt forskjellige emner og karakterer. De handler i stor grad om mystiske ritualer, hemmelige koder og gamle religiøse myter som står i sterk kontrast til den ultramoderne teknologien. Hele handlingen foregår, akkurat som i "Da Vinci-koden", over svært kort tid, her bare tolv timer. Derfor passer den ikke så godt for dem som helst vil høre noe helt nytt. I "Det tapte symbol" kan det til tider være svært vanskelig å holde på spenningen, og forfatteren har gjort såpass mye og grundig research at det til tider kan bli litt kjedelig og langtekkelig. Jeg for min del likte den ikke noe særlig fordi den ble alt for lang og kjedelig selv om den til tider hadde visse høydepunkter som gjorde at jeg holdt ut. Jeg likte "Iskaldt bedrag" og "Engler og demoner" bedre selv om ingen av dem har Robert Langdon som hovedperson.

– Bokens historie har en tidsramme på rundt 10 timer og det er mye som skjer i løpet av de ca 560 sidene. Men det blir langtekkelig, det føles ut som du har lest det samme før i to tidligere bøker av samme forfatter. Den handler om et kappløp mot tiden, for Langdons del, som er tilbake for å løse koder og gåter i boken. En venn er i fare og det gjelder å løse mysteriet før det er for sent. Det blir veldig mye fakta og lite fiksjon i denne boken. Den er dog lettlest, noe som hjelper. Det er bare synd at det å være en lettlest bok ikke hjelper denne. Du sitter igjen med en følelse av, som nevnt, at du har lest det før, og at det kanskje var litt "bortkastet" å lese boken. Brown beskriver mange intrikate og mystiske ritualer og tradisjoner i boken. Det virker som at han har gjort researchen sin. Dessverre holder ikke dette. For meg bør en roman være mer enn detaljerte beskrivelser av koder og symboler. Men da kan det hende at jeg leste en bok av feil forfatter...?!

– Dette var også en av de bøkene jeg har gledet meg til å lese, og forventningene var ganske høye etter at jeg har lest Dan Browns andre bæker. Boken var likevel ikke helt som jeg hadde trodd den kom til å være, men det var ikke noen negativ ting. Den var spennende, men ikke på den måten at du holdt pusten mens du leste. I alle fall ikke før helt på slutten. Da fikk man også avslørt hva det egentlig var som skjedde. Jeg synes fortellingen var veldig bra og den var ikke sånn at jeg hele tiden visste hva som kom til å skje videre. Den hadde sine hemmeligheter som blir avslørt når tiden er inne. At det var skrevet så mye om frimurerne var også spennende, siden de har gått for å være en hemmelighetsfull og litt mystisk orden. Jeg liker veldig godt å lese om alle symboler, koder og hemmelige tegn i Dan Brown sine bøker og at man ikke bestandig vet hvem man kan stole på eller hvem som er helter og hvem som er skurker. Det tar spenningen til et annet nivå. Det at det hele tiden jaktes på svaret på forskjellige gåter gjør det veldig spennende, det blir som en skrevet skattejakt.

– Dan Brown har fra før av skrevet fire vellykkede spenningsbøker, men nå må han snart finne på noe nytt for å holde på leseren. Formelen er den samme som i Da Vinci koden og hans forrige bøker, hemmelig skatt, i denne sammenhengen et symbol, kompliserte, men ikke umulige sammenhenger, uknekkelige koder og et hendelsesforløp over et par dager. Alt skjer lynraskt, i typisk amerikansk actiontempo, og det er i dette tilfellet ingen vits i å følge med. Robert Langdon blir bedt av en god venn om å holde et foredrag på kort varsel i Capitol i Warshington. Da Langdon kommer frem, akkurat i tide til forelesningen får han vite at hans gode venn er kidnappet, og at foredraget bare var en bløff for å bringe ham til åstedet for en forferdelig hendelse. Frimurerlosjen skal visstnok være innblandet, og etter mange hundre sider med kodeknekking og opprulling av losjens mystiske hemmeligheter, forankret i selve Capitol spørs det om ikke mysteriet blir løst til slutt. Nok et kappløp med tiden fra Dan Brown, men denne gangen når det ikke frem.

– For tredje gang kommer Dan Brown med en bok bygd opp over samme lest som Da Vinci-koden og "Engler og Demoner". Han burde latt det bli med de to. Denne boken blir mer en hyllest til frimurerne og en brifing med Browns religionskunnskaper (som han etter all sannsynlighet har fått god hjelp til av sin religionshistorikerkone) enn en spenningsroman som evner å fengsle. Jeg hørte den på lydbok og Anders Ribu leser godt og med stor innlevelse, allikevel vurderte jeg flere ganger å gi opp hele prosjekte "Det tapte symbol" fordi det føltes som borkastet tid. Kanskje ville leseropplevelsen vært større om jeg hadde lest den selv, da det stadig er koder og tall som man ikke får noe forståelse av når man bare får det opplest og ikke kan bla tilbake og bruke litt tid på dem. Uansett; nå bør Brown la Robert Langdon få hvile, sliten som han er etter uttallige prøvelser både i Roma, Paris og Washington.

– I boka "Det tapte symbol" møter vi igjen professor Robert Langdon som blir tilkalt av sin venn Peter Solomon for å holde foredrag. Det eneste han finner av sin venn når han kommer er hans avkuttede høyrehånd. Raskt blir han viklet inn i et mysterium av hemmelige symboler og mystiske ritualer. Sammen med Peters søster Kathrine starter Robert jakten på svar. Dette bringer oss inn i frimurerenes hemmelige orden, og hva skjuler seg bak ? Boka er spennende men litt mye om symboler og ritualer. Det blir i perioder litt vanskelig å holde på spenningen. Denne boka er helt klart ikke min favoritt av Dan Browns bøker.

– Dan Brown har nok en gang brukt den samme oppskriften på en ny thriller, så de som vil ha noe helt nytt bør ikke gå på denne boka. Om du derimot har likt de andre bøkene hans, kan jeg garantere at også denne vil falle i smak. Samme oppskrift: ja, religiøse myter blandet med ultramoderne forskning, og hele historien utspiller seg på kort tid. Det er likevel utrolig spennende, og Dan Brown klarer på mesterlig vis å holde leseren på tå hev gjennom hele boka. Vi møter igjen Robert Langdon, og uten å røpe noe av handlingen må jeg bare si at dette fungerer veldig godt - igjen!

– "Det tapte symbol" var en bok jeg virkelig så fram til å lese, men som ikke helt oppfylte alle de mange forventningene jeg hadde opparbeidet på forhånd. Bruken av symboler, gåter, hemmeligheter, skjulte meninger og lignende finner stor gjenklang hos meg, og har en bok disse ingrediensene er mye gjort for at jeg skal like den. Likevel ble ikke "Det tapte symbol" en storslagen og fascinerende leseopplevelse, selv om den likevel underholdt meg så godt at den ble lest ut sammenhengende. Brown er flink med cliffhangere i hvert kapittel i store deler av boka, noe som gjør det vanskelig å legge den fra seg. Man må lese videre, enten det er for å få svar på et spørsmål, få vite utfallet av en dramatisk situasjon eller lignende. Det skaper et godt driv med dette, og jakten etter sannheten er også både actionfylt og interessant. Spenningsmessig synes jeg likevel ikke boka når opp til "Da Vinci-koden", som tok meg med storm for noen år siden. "Det tapte symbol" er bygd opp på en lignende måte som "Da Vinci-koden" og den føles litt forutsigbar til tider. Avslutningen ble heller ikke som forventet, noe som også skuffer en smule.

– I "Det tapte symbol" følger Dan Brown nøyaktig samme formel som han benyttet med stor suksess i "Da Vinci-koden". Hemmelige organisasjoner. Dyptgripende konspirasjoner. Underfundig trivia. Heseblesende action. Korte, intense kapitler. Selve plottet er selvsagt nytt, men ellers er stort sett alt ved det gamle. Og hvorfor endre på en suksessoppskrift? "Det tapte symbol" er akkurat like effektiv som "Da Vinci-koden". Men denne gangen er det Washington DC som er åstedet for dramaet, og det er de mystiske og myteomspunne frimurerne som skal til pers. Dan Browns forse er evnen hans til å sy sammen alt mulig rart til det som fremstår som en besnærende og ikke fullstendig ulogisk helhet. Det har han greid i denne boken også.

– Dan Brown er en mester i å skape dramatikk, overraskelser og måten å imponere. Nok en gang møter vi professor Robert Langdon som vi tidligere har møtt i Browns bøker. Denne gang må han steppe inn som foredragsholder for sin gode venn, Peter Solomon. Midt på gulvet i en av The Capitols saler står en grufull gjenstand, som Langdon gjenkjenner som en eldgammel invitasjon. En invitasjon til en ukjent verden av visdom og mystikk. Når han får vite at Solomon er kidnappet, innser Langdon at hans kunnskap om symboler kan være et livsviktig hjelpemiddel for å redde kameraten. Det er med på åpne en verden av ukjent symbolbruk, frimureri og farer.

– Dette er nok en bok fra Dan Brown med Robert Langdon i hovedrollen, og dette er tredje boken i serien om professoren. Vi har møtt Langdon før i bøkene "Engler og demoner" og "Da Vinci-koden", og disse to bøkene er jo blitt store suksesser, men denne boken greier ikke helt etter min mening å følge opp disse to bøkene. Man får en god historie, men den blir aldri så fengende som de to forrige. Men boken er lettlest og god underholdning, og hvis man har lest de to førte burde man få med seg denne boken også. I denne boken er det en gammel frimurerhemmelighet som er i ferd med å bli avdekket og Langdon blir motvillig trukket inn i dette farlige spillet. En helt grei historie fra Dan Brown.

– Også denne boken til Dan Brown, med Robert Langdon i hovedrollen, dreier seg om gamle hemligheter, myter og symboltydninger. Dette bør bli den siste av hans bøker som baserer seg på dette som tema. Selv om det er frimurerne som denne gangen blir "utsatt" for granskning, er det likefullt vanskelig å skjelne forskjellene mellom hans bøker med disse gåtefulle og myseriepregede temaene. Den ene gåten må løses, leder til en ny, og deretter en ny igjen. For å klare å henge medi alle disse forklaringer og tydninger, kreves det ro og stilleht når man leser. Artig om man får det til, men på slutten kan det nok oppleves som hakket for mye. Man kan selvfølgelig også velge å lese boken som en krimbok, hvor Langdon skal redde sin venns liv, som holdes fanget av gjerningsmannen i boka. Man får innblikk i tankene til gjerningsmannen, og han går ikke av veien for å terrorisere sine ofre, og også ta livet av dem. Motivet og drivkraften er sterk, og preget av en person som er besatt av sine ideer - grunnen kan man kanskje forså om man henger med til slutten. Så absolutt en bok som er grei underholdning.

– Dan Browm fortsetter i kjent stil med intriger og maktkamp bunnet ut i fortidens mysterier. Nok en gang er det hemmelige beskjeder som er gjemt i forskjellige kunstverk som er nøkkelen. Vi følger Robert Langdon sammen med en ny dame (det har vært damer i de foregående historiene om Langdon) på en spennende jakt med mektige og farlige motspillere i hælene. Denne gangen utspiller kappløpet seg i Washington DC i løpet av et knapt døgn. Historien er i høyeste grad lesbar, selv om jeg synes han kunne spart seg for noen av de voldelige beskrivelsene i boka. De er ikke med på å høyne kvalieteten, snarere tvert om. Likevel vil jeg anbefale boka. Hvis du har likt de foregående historiene om Robert Langdon vil du også like denne. Boka vil nok ikke bli sett tilbake på som en av verdenshistoriens klassikere, men den er god underholdning.

– Symbolspesialisten Robert Langdon blir lurt til å tro at hans gode venn og mentor, Peter Solomon, har bedt ham holde et foredrag i Capitol-bygningen, men det som venter ham der er langt mer skremmende. Og nok en gang befinner Langdon seg midt i et dødbringende og farlig kappløp. Dette er desidert en av de bedre spenningsromanene jeg har lest på svært lenge. Den har alt. Et utrolig fascinerende plot som driver deg til å lese videre, et persongalleri som forbløffer og fascinerer, og en historisk innsikt og kunnskap som overvelder. Dette er en bok egnet til å fengsle alt fra historikere, krimentusiaster, religions- og symbolinteresserte til den allmenne leser. Det er en flott roman som du virkelig bør få med deg.

– I "Det tapte symbol" følger vi nok en gang professor Robert Langdon i en intens og dødelig jakt på symboler og koder. Denne gangen befinner mysteriet seg i Washington D.C., der Langdon har blitt tilkalt av sin gode venn Peter Solomon for å holde et foredrag i selveste Capitol. Men da Solomon viser seg å være sporløst forsvunnet, og at kidnapperen har skadet han på en brutal måte, må Langdon bruke sin ekspertise innen symbolikk for å redde ham. Det viser seg snart at kidnappingen på et vis er relatert til Solomon og hans medlemskap i den sagnomsuste frimurerlosjen, og at losjens godt bevarte hemmeligheter er i sentrum av mysteriet. Boken er skrevet i samme stil som Dan Browns øvrige bøker; den er lettlest, smart og med raske vendinger. Mysteriene er fengende, og ikke så kompliserte at det blir vanskelig å følge dem, og Langdon er en karakter man lett kan like. Men boken er dessverre altfor forutsigbar - og klimaks i boken ender opp som en aldri så liten skuffelse.

– "Da Vinci-koden" var etter min mening veldig fengslende krim. Jeg kastet meg så over Browns tidligere bøker, men skjønte kjapt hvorfor gjennombruddet først kom med "Da Vinci-koden". Spenningen var stor før "Det Tapte Symbol": Ville Brown holde koken? Svaret er nei. "Det Tapte Symbol" likner mer på forgjengeren "Engler og Demoner" enn bestselgeren "Da Vinci-koden". Mens "Da Vinci-koden" starter med et spektakulært mord tar det her flere hundre sider før første person blir drept og spenningen stiger. Mens den katolske kirken fikk gjennomgå i "Da Vinci-koden" har det lenge vært kjent at Frimurerne skulle være tema nå. Men det virker som frimurerne har drevet tung lobbyisme, for ingen av de merkelige ritualene deres er satt spørsmålstegn ved, de unnskyldes, forklares og er nærmest frelsere. Brown har tydelivis også tatt til seg den kristne kritikken fra sist, for boka er proppfull av åndelighet og hylling av Bibelen. I tillegg er Brown så oppsatt på å vise fram researchen sin, at det til tider føles som å lese utdrag av Wikipedia. For all del: Boka er i kjent stil spekket med cliffhangers, så du blar videre, men det blir likevel aldri en bok du ikke klarer å legge fra deg.