På tvers av stiene
Herlig, lystig livsvandring i norske fjell, med et Jack London-sitat som motto: "Vi slet som bare førsteklasses menn kan slite." Les mer
329,- Spar: 200,-
Å lese denne boka har fylt meg med stor glede. Turglede, naturglede, livsglede og, ikke mist, rein leseglede. Som når Leif Ryvarden siterer fra ungdommens dagboknotater: "Vadet myrer, krabbet opp steinurer, svettet jævlig, gned oss med myggolje, bar sekk, gled og krysset store elver og visste til tider ikke hvor vi var. Mye regn." Turer går sjelden helt som planlagt, heller ikke i denne boka. Det er derfor vi husker dem så godt.
Den lange vandringen
Leif Ryvarden ble i svært unge år rammet av en slags ubevisst livsstil, som drev ham til fjells. Han bare måtte over tregrensa. Siden har han gått mye, sett mye og skrevet mye. Studenten har blitt professor i botanikk, verdenskjent soppekspert og landskjent formidler. I mange år har han gledet oss med flotte bøker om å leve i naturen - og om livet vi møter i naturen. I august fylte han 75 år. Nå har han samlet beretninger om et knippe turer på tvers av stiene; preget av alt fra ungdommens fandenivoldske overmot til den voksne vandrerens ettertenksomhet. Melankolske minner? Kanskje det, men i minst like stor grad en lystig påminnelse om morgendagens opplevelser. For undringen, og beundringen, er alltid den samme når Leif Ryvarden beveger seg ut i naturen. Heldige er vi lesere som får være med, fra trettenåringen går med far i Ryfylke, til den aldrende professoren finner en for lengst "utryddet" plante på Varangerhalvøya.
Blant fjellfolk og tømmermenn
Forfatteren begynte tidlig å skrive referat fra alle turer som varte mer enn to dager. Det må ha blitt et stort antall lystige referater, som har vært med på å gjøre denne boka usedvanlig forfriskende - som en tur i fjellet. Botaniker Ryvarden er alt annet enn akademisk når han forteller om fjellfolk og tømmermenn, om tilfeldige møter som blir livsvarige vennskap, om dårlig planlegging og ditto utstyr: "Pulken syntes å være konstruert ut fra troen på at en krysning mellom en slede og en kano ville gi de beste egenskapene fra begge." Boka er humørfylt, ofte sjølironisk, og noen ganger lærerik. Leif Ryvarden har ikke bare blikket rettet mot neste fjell, men også mot planter, dyr og fugler han møter. Når vi blir med 17 år gamle Leif til Kvanndalen, "min ungdoms første fjellkjærlighet", får vi naturligvis vite at navnet kommer fra kvann – "Norges eneste bidrag til verdens flora av grønnsakplanter".
Veiviser utenfor stiene
Ryvarden skriver at han vokste opp med Nordmarka som viktigste lekeplass. Siden har han lekt verden rundt; han har jobbet i alle verdensdeler. I På tvers av stiene beveger han seg så å si fjell-Norge rundt, uten at geografi spiller noen stor rolle i seg selv. Dette handler mer om indre enn ytre landskap, om følelsen av å være på tur, om fornuft og galskap, om nytelse og lidelse. Mange av historiene stammer fra turer med kamerater i yngre år. De er herlig livsbejaende, med ungdommens ubekymrede friskhet i både kjeften og beina: "Først skulle Sylane bestiges, så skulle Femundsmarka erobres, og så skulle vi se om Østerdalen lå der den burde ligge." Det gjorde den, visstnok. Men ellers er På tvers av stiene alt annet enn forutsigbar. Leif Ryvarden har svingt vekk fra merket løype. Likevel har leseren ingen problemer med å følge ham. Bedre veiviser kan jeg vanskelig tenke meg.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 167
- ISBN
- 9788202331016
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2010
- Format
- 26 x 20 cm
- Nr
- 9017984