Bruk av arbeidsplaner kan på mange måter anses som ett av praksisfeltets forsøk på å imøtekomme kravet om tilpasset opplæring i skolen. Forfatterne setter søkelys på bruken av dette pedagogiske verktøyet.

Arbeidsplaner styrer det faglige arbeidet i klasserommet i stor grad og framstår som et svært hendig verktøy for læreren. Men hvorfor bruker vi arbeidsplaner?
Hva bør de inneholde, og hvordan bør de se ut?
Hva kjennetegner gode læringsmål?
Hva er det spesielt viktig å ta hensyn til i underveisvurderingen?
Skal underveisvurderingen virke inn på sluttvurderingen av en elev?

Dette er noen av spørsmålene som blir diskutert i boka. Drøftelsen er praksisnær og tar utgangsunkt i klasseromsobservasjoner og intervjuer med elever og lærere gjennomført i PISA-studien.

Selv om arbeidsplaner åpenbart spiller en viktig rolle i forhold til undervisning og læring i norsk grunnskole, er ulike utfordringer knyttet til bruken av dette pedagogiske verktøyet i liten grad blitt gjenstand for kritiske undersøkelser.

- Bokas store styrke ligger i at den ikke bare peker på problemer, men først og fremst at den gir gode og konkrete råd om hvordan arbeidsplanene bør utformes og brukes .... Hvis vi følger de rådene forfatterne gir, bør vi i større grad enn i dag kunne nærme oss målet om tilpasset opplæring. Boka bør leses grundig av alle landets lærere og lærerstudenter. - (Bjørn Ljungmann, Bedre skole 4/10)