Hva skiller fuglene fra andre dyr? At de legger egg? At de kan fly? Nei, det helt spesielle med fuglene, er at de har fjær. Fjær veier lite. Og gir isolasjon og oppdrift under flyging. Fjærdrakta er med på å gi artene særpreg og spiller en stor rolle under forplantning. Tom Schandy forteller utførlig om hvordan fjær «virker», og gjennom hele boka kan du studere fjærdrakta til fuglearter verden rundt. Fugler har flere interessante spesialtilpasninger som hule knokler, kraftig brystbein og brystmuskler … alt spesialtilpasset et liv på vingene. Noen arter er gode til å utnytte varme oppvinder og kan seile av gårde uten å bruke et vingeslag.

Fuglene er en gruppe dyr som påtreffes over alt, fra Arktis til Antarktis – og i din egen hage. Derfor forholder vi oss alle til fugler, på en eller annen måte, kanskje særlig om våren når trekkfuglene kommer og de stadig lysere morgenene blir fylt med vakker kvitring. Vi lar oss lett fascinere av disse flotte skapningene, om det så er en liten, unnselig og grå fjærball. Boka Fuglenes fantastiske verden forteller om arter og deres egenskaper. Denne fantastiske verdenen er mangfoldig, og du vil bli imponert over unike spesialtilpasninger.

Stor variasjon
Det fins arter som flyr tvers over kloden, fra Arktis til Antarktis. Rødnebbterna gjør det to ganger i året. Terna spiser krill som liker seg best i kalde områder. Siden rødnebbterna kan leve til den er 30 år, vil det si at den kan tilbakelegge en distanse tilsvarende tur-retur månen tre ganger i løpet av livet! Det er mildt sagt imponerende. Tenk på det neste gang du vinker hei til denne terna.

Les om fugler som spiser nøtter, frø, pattedyr, andre fugler, fisk, insekter, planter, nektar … Les om kondorer og gribber som spiser døde dyr og rydder opp. De er kanskje ikke så mye for øyet, men de er noen tøffinger. Les om hvordan fuglene danner par og bedriver yngelpleie. En hann som kan framvise en særskilt fin fjærdrakt, viser at han har gode gener. Han har råd til å bruke masse energi på å pynte seg. Les om hvordan de sjarmerende smålommene danser og propellerer over vannoverflata, mens storlom-hannen plasker og bråker for å holde andre hanner unna.

Mange arter i tilbakegang
Boka gir en historisk oversikt over kjente fugler som er forsvunnet opp gjennom tidene, som den kjente geirfuglen her i nord og den enorme elefantfuglen på Madagaskar. En stor andel fuglearter, ca 40 prosent, opplever tilbakegang. Den viktigste årsaken er menneskeskapte endringer som tap av natur, arealendringer og klimaendringer. Moderne jordbruk er kanskje den største trusselen. Vi hogger skog og drenerer våtmarker – noe som gir dramatiske konsekvenser for vadere. Det er kos med Mons, men katter tar livet av sju millioner fugler i Norge hvert år! Endringer i klima fører til endringer i bestander av for eksempel sild. Mange av sjøfuglartene er rødlistede. Boka forteller inngående om tilstanden til en rekke arter, og det er sjokkerende å lese om fiskemetoder som tar livet av 100 000 sjøfugl hvert år, blant annet albatrosser. Men alt er ikke svart. Vi kan lese om Mauritius der prosjekter med avl og utsettinger har bidratt til å bygge opp bestander etter nær utrydding. Fredning av vår egen havørn har økt bestanden fra 400 par i 1958 til kanskje 4000 par i dag, skriver Tom Schandy. En suksesshistorie.

Tiltak må til for å beholde et rikt fugleliv, ellers blir bøker som denne «minnebok» over det som en gang var.

LES OM:

• Variasjoner i fuglenes verden
• Fugler ved verdens ende
• Skarpe klør og nebb – rovfugler og ugler
• Renholdsvesenet: gribber og andre renholdere
• Fiskespiserne
• Insektetere og vegetarianere
• Hvordan fuglene danner par
• Fugler som leiker
• Hekkingens mysterier
• Navigering og vandring
• Fuglenes forsvinning