Mitt liv med humler

; Halvor Kristiansen (Oversetter)

Svermen av interessante detaljer kombinert med en upretensiøs fortellerstil gjør denne boka til både en advarsel og en sommerlig leseopplevelse. Aldri mer skal vi snakke stygt om en humle. Det er like før vi kommer til å forsøke å klappe den mildt over pelsen.

, Dagbladet Terningkast 5
Dave Goulson snakker humlas sak. Med smittende entusiasme forteller han deg om humlas liv og levnet, og hva vi kan gjøre for å gi denne tassen bedre sjanser for å overleve. Les mer
Vår pris: 336,-
Spar: 33,-

Veil. pris: 369,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

 Kjøp NÅ - få 17 bonuskroner!

Om boka

Det er lett å bli glad i humla. Denne trivelige tassen summer energisk rundt fra blomst til blomst og gjør stor nytte som pollinator, på linje med villbier, honningbier og sommerfugler. Bruk litt tid på å studere den neste gang du tar deg en tur i hagen eller i skogen. De siste årene har vi lest mye om humler som dør uten at vi helt vet hvorfor. Sulter de i hjel? Får de i seg noe de ikke tåler?

Vi greier oss dårlig uten insektene, og det er en spennende verden Dave Goulson tar oss med til i boka Mitt liv med humler. Han forteller underholdende og med mye kunnskap om humla og humlas utfordringer, og gir dessuten gode tips om hva du selv kan gjøre for å hjelpe disse pelskledte sjarmtrollene.

Liker seg i nord
Humlene slår med vingene to hundre ganger i sekundet (noe som er imponerende og tilsvarer omdreininger hos en motorsykkel på høyeste turtall!). Dette produserer mye varme og krever energi. Derfor må de spise kontinuerlig, kan vi lese. Humler trives hos oss, altså på nordlige breddegrader og i høyden. De er hårete og gir deg lyst til å stryke dem over ryggen. De artene som lever i kjølig klima er gjerne ekstra store og har lang pels. Den største arten, Bombus dahlbomii, lever i Andesfjellene. En skikkelig rufsete type. Den nordligste arten er Polarhumle. Den suser rundt selv om tempera turen ikke overstiger fem grader.

Det er all grunn til å betrakte humlene med et interessert og vennlig blikk. De har brodd, men er lite lystne på å angripe så lenge ingen truer dem. De fleste arter har fargene svart og gult, akkurat som bier og veps. Det er naturens varselfarger og signaliserer at disse insektene ikke akkurat er noen godbit. Men hva spiser en humle? Nektar, men de oppsøker ikke blomstene på måfå. Mye tyder på at humlene etterlater seg lukt på alt de berører, som oppfattes av andre forbiflyvende humler, skriver Goulson. Antennene til en humle er imponerende fininnstilt på disse luktene.

Nyttige dyr
Humler er gode pollinatorer og gjør en viktig jobb i naturen og også i matproduksjonen. Vi kan takke humler og bier for hver tredje matbit vi spiser. Uten humler, ingen blåbær i skogen eller planter i høyfjellet! Tomatplanter lar seg gjerne pollinere av disse pelskledde arbeiderne, og enkelte steder aler man opp humler for å gjøre jobben i drivhus. Alternativet kan være å pollinere for hånd, og det er tidkrevende og ikke særlig effektivt. Men oppdrett av humler for pollinering i drivhus har også negative konsekvenser. Goulson trekker fram begge sider av en kompleks problemstilling og gir oss et balansert bilde.

Humla i fare
Humlene sliter, sier Goulson. Arter forsvinner, antagelig på grunn jordbruksmetoder som er lite humlevennlige. Det er særlig spesialiserte arter som lider. Blomsterenger forsvinner, bruk av pesticider kan gjøre stor skade, og humlene får for små arealer til å opprettholde bolene. Goulson gir gode råd til oss som er hageeiere eller har en terrasse. Plant blomsterplanter som humla liker, for eks timian, reve bjeller, lupiner ... og la det vokse og gro her og der, insektene liker seg best i hager som ikke er for striglet. En blomstereng er bedre enn en kortklippet plen. Humla trenger steder å etablere bol, og det fins humlehus du kan sette i hagen. Spennende og morsomt å følge med på for hele familien.

Boka avslutter med å oppsummere hvor viktig det er å bevare det fantastiske mangfoldet på kloden og hvordan dette er knyttet til vår egen overlevelse. Vi trenger meitemarken til å lage jord, fluer, biller og sopp til å bryte ned møkk, marihøner til å spise bladlus, humler, bier og sommerfugler til å bestøve planter, planter til å gi oss mat … det er en kompleks sammenheng mellom levende vesener, og vi har bare så vidt begynt å forstå denne infløkte samhandlingen. Kan vi skjønne hvordan vi skal redde humlene i dag, kan vi kanskje redde verden i morgen?

Bli glad i humla!

Fakta

Bla i boka