Portrett av en vinner

Reven greier seg utmerket til tross for stadige endringer i levekår og høyt jakttrykk. Andreas Tjernshaugen har oppsøkt luringen, både i litteratur og forskning, i historiebøkene og ute i naturen. Bli med ut for å se hva reven driver med!

Sist sommer møtte jeg en rev i skogen. Den kom mot meg på stien, stoppet opp, tok en vurdering av situasjonen og passerte meg med kun et par meters avstand. Uberørt – med full kontroll. Et møte jeg ikke glemmer. Labber jeg rundt i vanskelig terreng på vinterstid, og reven har vært der før meg, følger jeg sporene så godt det lar seg gjøre. Reven er en fin guide gjennom tett skog eller bratt terreng, og det er interessant å se hvor den velger å gå.

De fleste av oss har opplevd rev en rekke ganger og har et forhold til den. Eller en mening om. Historisk har reven et litt dårlig rykte, og det fins mange myter og artige fortellinger. Denne boka tar for seg disse, samt revens biologi og utvikling i Norge. Dessuten får du være med ut på tur. Endelig har du anledning til å bli godt kjent med denne fargerike sjarmøren.

På tur for å kikke på reven
Vi tenker kanskje ikke på observering av rev som formålet med turer i skog og mark. Men for forfatter Andreas Tjernshaugen er det akkurat det som gjør at han kan si det var en fin tur. Han kan sitte timevis i kanten av en lysning eller et jorde og vente tålmodig på en rødpelset tass som er på musejakt eller bare streifer forbi. Eller han vandrer lystig i vei sammen med bikkja Topsy for å finne revehi. Jeg har aldri tenkt at jeg skal ha øynene åpne for mulige innganger til revens hisystem, men det er jo faktisk en ganske god og morsom idé. Vi kan lese at det stort sett er tispa som graver ut hiet. Jordhauger kan være utmerket til den slags. Ofte er det flere hull som leder inn til ganger laget av ulike tisper. Og utenfor kan det samle seg litt av hvert av rester etter mat som er brakt til hiet, eller leker som valpene har herjet med. Et hull med litt skrot rundt, er altså en god indikasjon på at det er eller har vært revebolig. Og er det et hi uten valper på gang, er revelukta lett gjenkjennelig!

Reven – en vinner
Reven er art med suksess. Den kan spise det meste som byr seg, og forplanter seg hurtig. Selv om vi mennesker har sørget for store endringer av livsvilkår for en rekke arter, virker det som reven er en art som greier seg bra, til tross for høyt jakttrykk. Antagelig fins det rundt 200 000 rever på vårparten etter at årets valpekull er født. Årsaken til god bestandsutvikling henger nok sammen med hjortedyras økende bestander. Reven tar gjerne en rådyrkalv, og den tar mer enn gjerne for seg av kadaver fra døde dyr. Åpne hogstflater gjør det lettere å ta mus, og det samme gjør varmere klima. Du kan lese om revens rolle i littatur, i myter og sagn, om hvor lur den egentlig er og hvorfor den heter Mikkel hos oss og fikk navnet Reinardus i 1100-tallets Belgia. Men det morsomste er å følge forfatteren på tur for å treffe denne luringen, og en gjeng med viltre valper som lekeslåss.

Les blant annet om:

• Revehiet
• Reven som foreldre
• Valpene
• Revens historie og utbredelse
• Rolle i myter og fortellinger
• Reven i barnelitteraturen
• Om å finne rev
• Hva spiser reven
• Reven som jeger