De fleste ville dyr er sky, og mange pattedyr er aktive kun i mørket. Derfor er det ikke så ofte vi ser dem. Men vi kan se spor etter dem, og det er alltid spennende å følge et fotspor i nysnø. Men spor er så mangt - fra fot avtrykk til kranier, fra gnagespor til åtsler som er spist på. Boka Sportegn fra dyr tar for seg pattedyr og en rekke fugler i Europa og deres spor og sportegn og er en flott oppslagsbok for deg som vil vite hvem du omgir deg med ...

Labber og klover
Pattedyras fotavtrykk gjengis veldig oversiktlig i bokas første del. Det er også illustrasjoner av bevegelsesmønster og skrittlengde, altså hvordan dyret setter føttene i forhold til hverandre. Sammen med kunnskaper om hvor og hvordan dyrene lever samt utbredelse, er det absolutt mulig å artsbestemme fotspor. Og når man følger et spor, vil man ofte finne andre sportegn, som rester av dyr som er spist på, gnagespor, gravespor, reder og skjul samt ekskrementer. Er man litt oppmerksom, er det mye man kan se etter, og det er moro å forsøke å finne ut hva som har skjedd. Spor kan fortelle en hel historie. I vinter fulgte jeg et revespor som stadig krysset et harespor -  helt fram til det avgjørende basketaket der haren nok hadde måtte anse slaget som tapt. Du kan jo forsøke å følge et revespor gjennom et krevende og uoversiktlig terreng, og du skal se det leder deg den letteste veien … En del fugler avgir distinkte fotavtrykk, men de kan være vanskelig å bestemme til art. Likevel gir boka ganske grundige beskrivelser, bilder og skjematiske tegninger av sporene til for eksempel gråhegre, trane, ugle, tiur og andefugler. Hvis du vet litt om hvilke arter som pleier å frekventere området, er det ingen umulig oppgave å artsbestemme spor i sand eller snø.

Studer etterlatenskapene
Ofte finner man gevir fra hjortedyra. Særlig hvis du beveger deg litt utenfor allfarvei. Det er kun hannene som bærer gevir, unntatt hunndyrene hos reinen, simlene. Det er relativt lett å holde orden på gevirene til hjortedyra i Norge, men fint å lære seg forskjellen på gevir og horn. Noe som ofte forteller hvem vi har med å gjøre, er dyrenes ekskrementer. Er det en rev som har vært på ferde, eller er det husets katt? Ekskrementer fra pattedyr er som regel tydelige sportegn, og de er lett å finne. De forteller hva dyret har spist, ja, de forteller mye om levevis og atferd. Form, farge og størrelse avgjør. Du kan sjekke om de inneholder for eksempel fjær, tenner og hår. Da er eieren i hvert fall et rovdyr. Mange rovdyr bruker slike etterlatenskaper for å markere et territorium, og de legges derfor på iøynefallende steder. Boka gir også en grundig oversikt over møkk fra en rekke fugler. Om det er en rype eller orrfugl som har vært på ferde er ikke lett å avgjøre, men det er absolutt mulig med en kvalifisert gjetning ut fra lengde og farge. Se også opp for såkalte gulpeboller fra for eksempel rovfugler og måkefugler. I disse finner man det som fuglen ikke kan fordøye, som tenner fra en uheldig mus og rester av skjelettet. Gulpeboller ligger på steder der fuglen har hvilt seg. Det er ikke lett å skille bollene, men boka gir en flott oversikt med detaljerte tegninger.

God bok om pattedyra
Dyretråkk, fjær, gnagespor, fuglereir og gulpeboller ... sporene er mange og en tredjedel av boka beskriver dem med tegninger og bilder knyttet til artene. Deretter tar forfatteren for seg Europas pattedyr og beskriver hver art. Boka er dermed en flott opp slagsbok som fyller flere behov for den vitebegjærlige og naturinteresserte. Boka Sportegn fra dyr går grundig til verks og vil garantert gi deg en masse kunnskap om artene og hvordan kjenne dem igjen på spor og sportegn.